ROBINSONEKSPEDISJONEN EPISODE 3

God kveld i stuggu, vakre mennesker ♥

Da var jaggu episode 3 også vel overstått, så da er det vel bare til å gå rett på sak, og episoden startet jo med et fyrverkeri av en sinna bergenser. Hahahah, ler meg skakk ihjel, men på dette tidspunktet begynte lunten å bli skikkelig kort, og da skal det ikke mye til før begeret renner over. Jeg hang meg jo rimelig greit opp i at Carl hadde stukket av med sokkene mine, og i en hvilken som helst annen setting hadde jeg selvfølgelig ikke brydd meg i det hele tatt. MEN, mår man er skitten fra topp til tå og stinker verre enn utedassen på hytten, da er det faktisk ikke noe digg å dele på de få klærene man har med seg. Husk på det at vi KUN fikk lov til å ha med oss én av hver ting… Altså én truse, én bikini, én genser osv. Ikke det helt store utvalget av klær, for å si det sånn…

Anyways… Vi jentene var så lei av arbeidsfordelingene på dette tidspunktet. Jentene ryddet i huset og gutta skulle fange mat, men mat kom de aldri hjem med. Noen av boysa var i tillegg ekstremt frekk i kjeften, som vi dessverre ikke får med så mye av på TV. Det var liksom «gjør dette», «vask denne», «fiks noe mat til oss», og småfrekke kommentarer i denne stilen, så det var jo naturligvis ikke særlig alright. Ihvertfall ikke når det ble litt guttene mot jentene, og panen deres var vel bare å få jentene ut en etter en, og for jentene sin del var det vel bare interessant å få ut en av de som skapte dårligst stemning.. Jaja… Litt drama og dårlig stemning må det være, for å skape litt god underholdning for dere seere. Heheheh.

Vi ble i denne episoden også gjenforent med veteranene, og vi hadde et koselig og kort opphold på Lima sammen med dem før vi skulle ut i kappestrid, som vi forøvrig tapte med glans. Selvfølgelig tapte vi den kampen, og jeg holdt faktisk på å le meg ihjel da den rå styrken tok fullstendig knekken på oss. Vi ble skilt fra gutta boys, og oppholdet på Lima sammen med veteranjentene var faktisk skikkelig hyggelig. Deilig med jentehygge og godstemning, og da veteranene faktisk valgte å dele pizzaen de hadde vunnet i kappestriden med oss, kunne vi ikke vært mer happy. Jeg har store vanskeligheter med å forklare hvor sinnsykt godt den pizzaen smakte, og dere kan jo bare prøve å forestille dere følelsen av å nyte en pizzabit med masse smak, ost og kjøtt, etter dagesvis med lite mat som ikke smakte en dritt. Åh, guuuuuud så lykkelig vi var da vi geflet i oss den deiligste pizzaen i hele verden. Nam, nam, naaaaaam. Får vann i munnen av tanken. Hehe!

La oss gå over til Robinsonkampen.. Satan for en oppgave, og de jævla puslespillbrikkene var ekstremt tung og vanskelig å håndtere. Vi får jo også se at den ene brikken faller over meg, og selvom det ser ut til at det gikk sånn relativt greit, gikk det faktisk ikke så himla greit allikevel. Denne brikken valgte nemlig å grave seg inn i det ene skulderbladet mitt, litt av tatoveringen min på skulderen ble ødelagt, og det kuttet jeg satt igjen med var dypt og blødde godt. Jeg gikk inn i et lite sjokk der og da, og skjønte ikke helt hva som skjedde, men vondt var det, og jeg tør ikke tenke på hvor gale det hadde gått hvis brikken hadde landet på halsen min eller noe i den duren. Nei hjelpes… Det gikk heldigvis fint, og legene som var tilstede under innspillingen tok godt vare på meg. 

Vi tapte kampen, og måtte gjøre oss klare til enda et øyråd. Denne gangen ble det litt diskusjoner, og jeg klarte ikke å holde noen ting tilbake da Amir prøvde å forlate øyen på «verdig» vis. FOR en überkomisk seanse, og ingen ting av det som kom ut av kjeften hans hang på greip i det hele tatt. Fin fyr, altså, men det der ble bare for dumt, og når han liksom skulle save Caroline som på ingen som helst måte stod i fare for å ryke, nei da ble jeg bare sur. Herlighet så dumt!

Amir ville hjem og det var han som måtte dra, og vips så var vi én deltager mindre… Husker faktisk ikke hva som skjer i neste episode, men at fortsettelsen blir spennende er ihvertfall sikkert. Mohahahah!

Alright, darlings… Hva synes dere?

Facebook

Twitter

Pinterest