SÅ INNMARI BARNSLIG - Kristin Gjelsvik

//Lokal tid: 13.43 – Annonse: Reise i samarbeid med EF språkkurs

I går kastet vi oss ut i det – ut i virrvarret av kollektivtransport som inkluderte både tog og metro, knæsjrosa og turkise linjer. Og det var jo også en opplevelse vi sent vil glemme. Vi har dessverre en tendens til å bli litt for komfortabel i taxi på ukjente plasser, men i går var vi nødt til å hoppe i det, da vi tross alt skulle et godt stykke ut av sentrumskjernen. Dessuten er det jo når man hopper på metroen, at man virkelig får følelsen av hvordan det er å leve her – sånn på ekte.

På planen i går stod nemlig fornøyelsesparken Puroland – en park som i hovedsak er ment for barn, men siden været var overskyet og temperaturen litt kjøligere enn dagen i forveien, tenkte vi at dette ville være en lur ting å gjøre. Etter fire av- og påstigninger kom vi oss omsider frem – ikke bare til fornøyelsesparken, men også til det som tydeligvis omtales som Hello Kitty’s Town. Dere kan jo bare se for dere hvor store øynene mine ble, da vi entret togstasjonen som var smykket med taket dere ser under her – omg! Etter halvannen time var vi plutselig i Hello Kitty-himmelen, og på 1-2-3 var det ikke mye som kunne minne om at vi var i slutten av 20 – og begynnelsen av 30-årene, haha. Dennis klarte riktignok å holde litt tilbake, men jeg hadde ikke sjans. Jeg hoppet og spratt, trallet og danset oppover trappetrinnene med påklistret Hello Kitty sticker, og kunne nesten ikke vente med å komme frem til parken.

Plutselig fikk vi øye på Puroland, og da var det bare til å finne frem lommeboken og betale de 600 kronene det kostet for to voksne. Vi var jo forberedt på at det i størst grad var aktiviteter tilrettelagt for barn her inne, men håpet likevel på at det skulle være ett eller annet som kunne være litt spennende for voksne også. Det var det i grunn ikke, haha, men det gjorde ingenting. Bare det å være her inne, og vandre rundt i et pastellfarget paradis, mens Hello Kitty-figurer på størrelse med oss danset rundt, var jo en opplevelse i seg selv. Only in Tokyo, sier jeg bare… Dette her var jo helt vanvittig. Køen for å ta bilde med en av de skjønne, «levende» kawaii-bamsene var lang, men jeg lot skammen ligge og stilte meg opp i køen sammen med alle kidsa. På dette tidspunktet hadde jeg selvfølgelig kjøpt meg en hårbøyle med hatt og ører (den som tilhører Cinnamon roll-figuren, lol) , og smilte som en idot fra øre til øre når det omsider var min tur. Sjekk gjerne ut instastorien til EF HER, for å se – så skjønner dere hva jeg snakker om, haha.

Etter en lunsj i regnbuerestauranten dro vi hjemover, og stoppet selvsagt innom en egen hall for sånne grab-maskiner som vi ser på tivoli, på veien tilbake til togstasjonen. Vi prøvde lykken, men etter seks over ti runder ga vi opp. Det ble ikke noe bamse på oss denne gangen heller, og det var vel i grunn like greit siden den tross alt var på størrelse med vår mellomste koffert. Den plassen sparer vi til noe langt mer spennende enn en pute som ser ut som en sushi, haha.

Åh – Tokyo, ass. Denne byen har så mye merkelig å by på – og jeg elsker det! Vi har mye igjen på listen over hva vi skal oppleve og se før vi reiser hjem igjen, og hvis dere har flere tips, tas disse imot med stor takk og hundre slengkyss.

I dag er det veldig mye vind, så i dag prøver vi å finne en morsom aktivitet som foregår innendørs. Kanskje et museum? Det blir spennende å se…

Har dere det bra der hjemme, skjønne venner? Jeg hører rykter om at det snør i Oslo!?!? Please si at dette ikke stemmer!

Klem i fleng ♥