SKIVEBOM

Jeg har ikke for vane å slette innlegg. Jeg står for alt jeg skriver, og lar meg ikke «knekke» av sinte kvinnfolk i kommentarfeltet. Jeg visste jo at gårsdagens innlegg ville få noen reaksjoner, men ikke at jeg skulle våkne opp til 100 tilbakemeldinger – både positive og negative. Amming og alkohol er definitivt et minefelt. Og jeg skulle uten tvil gjort en bedre vurdering før jeg trykket på publiser!

Blant hissige usakligheter var det nemlig noen gode, reflekterte tekster samt konstruktiv kritikk, som fikk meg til å tenke meg om en ekstra gang. Noen opplevde at jeg prøvde å normalisere alkohol rundt barn, noe som overhodet ikke var hensikten. Jeg var definitivt ikke tydelig nok om det ble oppfattet slik av enkelte. «Tenk hvis bare én mamma der ute, fikk inntrykk av at det er helt innafor å drikke rundt barna sine, pga. dette innlegget?» spurte jeg meg selv i morges… Det er én mamma for mye!

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å slette innlegget. En leser skrev at jeg la til rette for at foreldre uten kontroll over eget alkoholinntak i nærvær av barna sine, kunne finne en unnskyldning for å drikke mens de hadde ansvar for sitt eller andres barn. Hvis teksten min ble oppfattet slik, var det 100% skivebom!

At vi har et ufattelig usunt forhold til alkohol her i landet, er et faktum. Det var gårsdagens kommentarfelt et tydelig bevis på. Flere fra barne- og ungdomspsykiatrien kom på banen, og kunne fortelle om de mange negative konsekvensene rundt nettopp alkoholinntak hos foreldre. Folkehelseinstituttet anslår at 90.000 barn har minst en forelder som har misbrukt alkohol det siste året. Det er skremmende høye tall! Jeg burde tenkt lenger, men som nevnt i går har jeg et veldig sunt forhold til alkohol. Jeg er vokst opp i et hjem hvor alkohol var en del av livet, men hvor det aldri var noen negative følelser knyttet til dette. Jeg har aldri opplevd verken fulle foreldre eller besteforeldre, men jeg skjønner jo at dette ikke gjelder alle.

Jeg snakket om alkohol i morsmelk, men tema alkohol er jo så mye mer omfattende enn det. Det handler vel til syvende og sist om hvordan alkohol endrer oss, og at vi tåler alkohol ulikt. Så selv om jeg ikke blir påvirket av én øl, kan det jo være at noen andre blir det. Og da skal de i hvert fall ikke kunne si at «Kristin sa det var greit» .

Tro meg når jeg sier at jeg virkelig ikke ønsket å oppnå en normalisering rundt alkohol og barn, da jeg skrev gårsdagens innlegg. Jeg ønsket bare – gjennom en egen tekst – å svare på alle kommentarene jeg har fått vedr. dette. Jeg ønsket å fortelle at jeg faktisk har hodet med meg, når jeg tar meg en øl med Falk til stede. Men som nevnt… Selv om jeg har kontroll, betyr det ikke nødvendigvis at alle andre har det. Nå skal ikke jeg ta på meg ansvaret for at andre ikke klarer å begrense seg, men jeg trenger i hvert fall ikke å være en trigger. Det var aldri min intensjon ♥