Hahahah, det er visst ikke mandag, nei!
Dere er fine, og som dere skjønner, så er jeg ikke helt oppe og nikker. Jeg er så trøtt og forvirret, og faktisk på vei i seng, men før jeg kryper under dynen for å hvile meg litt, tenkte jeg å dele noen tanker omkring flyturen hjem i går.
Vi er på vei hjem fra LA, vi går om bord i det gigantiske flyet, finner plassene våre, og setter oss ned. Jeg i midten, Dennis på høyreflanken, og en jente på venstre. Denne delen av flyet er nesten helt tom, og vi spotter en firesetersrad i midten, som vi har tenkt å innta like etter take off. Dennis flytter seg over for å «sikre seg» plassene, jeg blir sittende noen minutter til for å forsikre meg om at boardingen er completed.
Det er da det skjer… Noe av det verste flere av oss nordmenn kan oppleve!
Jenten ved siden av meg sier nemlig hei til meg. «Hellloooo«, og jeg bare, wææææ… hva pokker skjer nå. Er hun nordmann? Kjenner jeg henne? Har jeg møtt henne før? HJELP! Hva er baktanken? HVORFOR POKKER SNAKKER DU TIL MEG, DIN FREAK?? Kan dere tro det? At man faktisk kan føle et såpass stort ubehag ved at fremmede mennesker sier hei til deg? Jeg tror dette er litt typisk for oss nordmenn, og jeg føler at vi er et relativt lukket folkeslag, og langt i fra så åpen og imøtekommende som dem fra mange andre land. Men selvom jeg ser på meg selv som utadvendt og hyggelig, er det ingenting som er innafor med sånn small talk og chit-chatting med fremmede mennesker etter altfor mange timer uten søvn. Det takler jeg bare ikke!
Jeg får stotret frem et «hellooo«, men så stopper det. Hun ser på meg og jeg ser på henne. Hun ser glad ut, jeg ser nok mest forskrekket ut, og jeg innser at jeg sitter 20 centimeter unna en som er keen på small talk på en 10 timers lang flytur.
Jeg føler et ekstremt ubehag, samtidig som at jeg blir enig med meg selv om å faktisk gjøre et tappert forsøk på å engasjere meg, men missy? Skal jeg engasjere meg i denne samtalen, så må du faktisk følge opp. Stille et spørsmål, og ikke overlate det til meg. Sant? Capiche? Er vi enig? Flott!
Null respons… Hun ser på meg fremdeles med et spørrende blikk, som jeg blir fullstendig fanget i. Jeg har iPaden på fanget, men Yatzyen som jeg holder så flittig på med, er ikke nok til å avlede henne. Hun bare sitter der og glaner på meg og smiler. Bittelitt sjarmerende, men helt seriøst, woman! Spørsmål.. Nope… Nothing, så jeg bare, «alright, eh, soooo… Did you have fun in Los Angeles?», og hun bare, «yes, yes… And now I’m going to my home country. Egypt«. Jeg følger opp med «woow. Egypt??«, og slenger selvfølgelig inn et spørsmål om været. Vi nordmenn er vel de i hele Europa som snakker mest om været. SÅ tragisk, men så sant. Sikkert fordi vi har mye vær her til lands, men også fordi en god del av oss ikke duger til disse samtalene med ukjente mennesker. Været blir liksom det eneste vi kan snakke om som kan holde den pinlige stillheten utenfor rekkevidde.
VÆRET!
«So, how’s the weather in Egypt these days?» Seriøst, Kristin? Kan du ikke hoste opp noe bedre? NEI… Jeg er nordmann, jeg holder meg til været.
«Well, it’s cold there now. It’s winter» svarer den søte jenten fra Egypt, og jeg kommer med TIDENES dårligse oppfølging… «Really? Is it cold there now? I know all about cold weather. We Had to escape from the snow in Norway, to get sone sun and new energy…bla bla bla bla«. Hva faen er galt med deg, Kristin? SLUTT å snakke om det FØKKINGS været.
Neidaaa… Jeg klarer ikke slutte. Jeg MÅ snakke om været, eller komme meg til helsikens vekk derfra. Jeg takler ikke å være vitne til min egen samtale, og siden flyet er såpass tomt som det er, ser jeg redningen fra meg selv i setet på raden til høyre, hvor Dennis satt seg for noe som føles som en evighet siden. Jeg ønsker henne en strålende fin reise, og føler jeg flyr i slow motion til denne ledige raden, hvor jeg kun trenger å forholde meg til D-boy.
Jeg føler en innvendig lykke, jeg er fri…Fri fra pinlig stillhet, været, og en dødfødt samtale med en jeg aldri kommer til å snakke med noen gang igjen… Samtidig blir jeg sur på meg selv for at jeg ikke vil være sosial. Herregud så tåpelig i grunn… Her kunne jeg fått lære litt om egyptisk kultur og fått en ny venn, men neida. Jeg er fri, og lettelsen brer seg over meg som et varmt fleecepledd. Jeg skal nå bestille rødvin, se på film og forhåpentligvis få noen timer med søvn før jeg lander i London.
Jeg skal absolutt ikke sette alle i samme bås, men jeg vil tørre å påstå at nordmenn er verdens minst imøtekommende folkeslag. Vi er etterkommere av einstøinger som nærmest bodde på hver sin fjelltopp, og vi har aldri helt stolt på folkene på nabofjelltoppene…
De aller færreste nordmenn sier hei til hverandre. Man ser ned i bakken, ikke på hverandre, og det eneste stedet hvor det faktisk er innafor å si hei til ukjente mennesker, er på sjøen eller på fjellet. Eller har vi sluttet med dette også? Det skulle i så fall ikke forundre meg, og forskning på personlige rom viser at nordeuropeere har lite til overs for tette nærvær med fremmede. Vi vil gjerne ha rundt en og en halv meter mellom oss selv og ukjente, og derfor deler vi nødig et kafébord med folk vi ikke kjenner. Det handler ikke om at vi er uhøflige, men heller at intimgrensene våre er viktige. Dette skal naturligvis respekteres, men når man har reist mye i verden, er det faktisk skikkelig trist å se de store forskjellene.
Stort sett overalt hvor jeg har vært, blir man møtt med en vennlighet som jeg føler er ikke-eksisterende her i Norge. Folk sier hei til hverandre, folk smiler til hverandre, setter seg ned med hverandre på café for å slå av en prat. Folk blir kjent med hverandre, og skal jeg være helt ærlig, så virker dette ekstremt hyggelig. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, men disse menneskene har en eller annen link til meg i form av en venninnes venn eller kollega, en bloggleser, osv. De er aldri totalt fremmede mennesker, men det er de totalt fremmede jeg skulle ønske jeg faktisk hadde lyst til å slå av en prat med. Dessverre er jeg ikke sånn… Jeg setter ikke pris på small talk, men jeg er heller ikke den nordmannen som ser ned i bakken… Jeg er en mellomting som skal jobbe med å bli bedre.
Hvordan er det med dere? Noen som kjenner seg igjen?
SMASK
hahahha nå fikk jeg meg en god latter, men jeg syns du taklet situasjonen greit. Jeg er ikke god på slik chit-chat, så jeg er nok enda kortere i setningene en deg, og været. vel det slår an uansett hvem man snakker med.. hahah, den er liksom safe. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og snakker om! :):) Du er herlig og veldig morsom.
Hahaha kjenner meg veldig igjen! Her om dagen skulle jeg kjøpe snus på 7-eleven og plutselig begynner gutten bak kassen å stille meg en haug med spørsmål. Jeg ble helt forskrekket, men klarte heldigvis å svare uten å høres helt forfjamset ut… håper jeg da!
Skjønner sykt godt hva du mener!
Var i sør-amerika i julen, og de første gangene noen sa hei og spurte hvordan det gikk var jeg sikker på at de skulle rane meg. Forsto etterhvert at folk \’bare er sånn\’ og at de generelt er hyggeligere mot hverandre. Dum som jeg er smiler jeg bare og sier hei tilbake før jeg flykter. Hater også small talk, men jeg skulle ønske norge var bedre på dette. Det er nesten litt flaut å ikke tørre/kunne svare på enkle spørsmål som hvordan går det.
Hahaha.. Jeg kjenner meg såå igjen her. Jeg synes faktisk det er bittelitt trist at det er sånn her. Når jeg var i England i sommer var det nesten som å være i en annen verden. Folk overalt sa hei ogsånt. Helt sykt. Men om fremmede begynner å snakke med meg og prøver å føre en samtale føler jeg meg skikkelig ubehagelig og aner ikke hva jeg skal si. Herregud, så teit. Hahah..
Lenge siden nå du! Hahah måtte le når du sa at det var mandag idag, trodde nesten selv jeg hadde bomma på dagen!? Ahah:D
Kjenner meg veldig igjen. Jeg er også en mellomting vil jeg påstå.. og utrolig bra skrevet av deg Kristin!
Jeg skal også bli bedre – det må bare komme litt naturlig, og ikke bli så fake føler jeg.
Ønsker deg en fin kveld videre skjønne <3
HAhaha, digger deg, Kristin, satt nesten å lo da jeg leste innlegget, er som om å se meg selv på fly.. freaker helt ut om noen fremmede snakker til meg!!
Uansett, digger bloggen din!!
Loveya!! <3
Hehe. Når jeg reiser alene, liker jeg å sitte i mine egne tanker. Jeg er IKKE noen smalltalk-person. Men treffer jeg på en som har noe vetig å snakke om, eller som jeg føler jeg finner tonen med, så kan jeg gjerne prate med en fremmed. Men man åpner seg liksom ikke helt for en fremmed og legger ut om hvor en skal for å treffe hvem, så hva skal man prate om? 😉
http://www.stumbleupon.com/su/9ONMHh/:1F3qbA.RE:joGqeAbv/matadornetwork.com/life/57-worlds-interesting-maps/
et av kartene her viser hvilke land som er de mest imøtekommende 🙂
Haha, jeg vet hvordan det er!
Small talk er søren meg noe av det verste som finnes! Det blir bare klein stemning hver gang fremmede snakker med meg \»uten grunn\», og jeg lurer bare på HVORFOR SNAKKER DE TIL MEG ?! Ta et hint liksom! :p
Great post!
http://timiswardrobe.blogspot.hu/
xx
Så random at du tok opp dette nå :O Var en tur på butikken i stad, og på vei hjem gikk jeg bak en eldre dame som gikk veldig tregt. Tenkte først at jeg også skulle gå sakte sånn at jeg ikke tok hun igjen, men så tenkte jeg hvorfor ikke? Gikk bort til hun, sa hei, smilte og lurte på om hun trengte noe hjelp. Da kikket hun på meg og smilte og sa \»ja, takk!\» så da gikk vi der, snakket ikke så stort, men ble en liten samtale ut av det. Utrolig koselig egentlig 🙂
Heisann, jeg har nettopp startet en blogg. Hadde blitt utrolig glad om du stakk innom og kanskje lagt igjen en kommentar?
http://www.nataliao.blogg.no
Hilsen, Natalia.
Jeg tror det kommer litt ann på hvem man er small talk med, men jeg er ikke super fan av det jeg heller, men elsker å få nye venner 😀 Så jeg kjenner meg litt igjen 🙂 Håper du har det bra <3 Stor klem fra Marita! 🙂
Hahah! Jeg kjente meg igjen i det her ja. Var i San Francisco for noen år siden, og fikk sjokk hvor hyggelige og snakksomme folk er. Vi nordmenn er skikkelig sære vesner. I SF så ba fremmede folk om unnskyldning fordi JEG kom med et uhell borti DE. Og folk i gata stoppet å snakke med meg fordi de likte buksen jeg hadde på meg, eller synes jeg var fin på håret. Vi nordmenn har mye å lære :p
Jeg kjenner meg litt igjen der, er litt sjenert. Men det du sier om at folk ikke sier et lite hei en gang tror jeg har endret seg litt. Vi som er på 14-15-16 års alderen sier faktisk hei til hverandre, til noen vi bare følger på instagram, som vi er venn med på facebook eller hvis det er en venn av en venn som jeg aldri har snakket med før sier vi faktisk hei. Da du var ung var det sikkert ikke snapchat, kik osv.. der folk kunne bli kjent heller. Jeg har faktisk møtt mange av vennene mine på nettet, som nå også er veldige gode venner av meg. Både jenter og gutter 🙂
Jeg husker når jeg flyttet til Norge fra USA, det er snart 8 år siden, men jeg er det minste 1 gang i året.
I USA er alle så hyggelig. Alle sier hei og vinker. Man slipper å se ned i bakken for å unngå folk, for sånn er det ikke der. Da jeg flyttet hit var ALT annerledes. Alle virket så.. så.. sure nesten. Nå har jeg blitt AKKURAT som en vanlig normann, men for å være helg ærlig, så vil jeg ikke være det. Jeg vil være en person som tørr å møte nye mennesker som er helt fremmed. For hvis jeg kommer i en sånn situasjon så vil jeg klare å snakke med personen uten å se ut som en idiot sånn som jeg gjør nå til dags.
Det er helt utrolig at vi kan være så lite koselige og imøtekommende uansett om det ikke er meningen. Det er ikke rart at eldre mennesker mener at ungdommer er frekke. Vi går jo bare forbi og vil helst ikke få noe ordentlig øyekontakt. Åhhh, skulle gjerne ønske det ikke var sånn. hahahaha, men nok om det!!
Jeg håper at resten av flyreisen din var helt fantastisk! Det er helt sikkert godt å komme seg hjem til egen seg og ordentlig rutine i hverdagen?
xoxo
Haha! ♥
same, er på utveksling i frankrike nå og elsker hvert minutt som er her, jeg blir kjent med nye mennesker hele tiden og storkoser meg noe enormt iforhold til i Norge. alle er så utrolig mer åpne og pratsomme at det nesten er et lite sjokk å komme tilbake i norge hvor man bare holder seg til seg selv og sine nermeste. når var siste gang du fikk nummeret til en person på macdonals liksom ?
Pinlig stillhet og kleinhet er sikkelig færlt. Mitt verste mareritt er hvis jeg f.eks skal møte en venninne et sted og hun kommer litt senere enn meg og jeg blir stående \»viggo\» å vente på hun! da vil jeg bare grave meg ned. og hvis det i tilegg er noen som prøver å holde en samtale med meg, (noe jeg som regel syns er helt innafor) syns jeg det fort kan bli kleint. og kleinhet er så færlt. føler med deg søta 🙂 du er nok ikke alene 😉
For et fantastisk bra skrevet innlegg – det er akkurat sånn vi nordmenn er! Rett og slett tragikomisk 😀
Tihi, neei det er ikke mandag fine 😀
Haha, jeg lo for meg selv da jeg leste dette! Minner meg om i fjor i august, da kjæresten og jeg var på vei fra Trondheim til Side… Typen satt i midten, og jeg ved vindusplass, og ved midtgangen satt ei eldre dame (vel, type litt eldre enn mamma), å hun begynte å prate og prate, om alt mellom himmel og jord, å kjæresten min bare jattet med, så snill som han er… Og jeg, jeg skulle ønske jeg kunne grave meg ned… Da vi landet i Tyrkia, sa typen \»puh, endelig kvitt henne\». Husker at jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å le meg skakk! 😀
det er trist hvordanvo nordmenn er, men er bedre og snakke om været enn sånn awkwardstillhet, for det er vi flinke til, og være kleine.. huff
goodturhjem!!❤
Omg! Kunne ikke kjenne meg mer igjen.. Satt på toget en gang og damen ved siden av meg stirret på meg til jeg svarte enda hun snakket med en annen dame.. Fy flate så kleineste situasjon der og da.. Heheh.. Nordmenn er ikke veldig imøtekomme nei.. Samma det, andre får bare finne seg i det :-p neida, men er ikke alltid man føler for å snakke med fremmede!
Hahahha, kjenner meg sååå igjen! Skal faktisk være ærlig å si at jeg flere ganger har tatt opp telefonen å later som jeg sender meldinger, bare for å unngå øyekontakt med folk.. Det er IKKE greit, hahahah! Alle virker så utrolig hyggelige og imøtekommende i andre land, spesielt USA, og det er jo egentlig ganske trist at vi er så innelukket og \»sjenerte\» her i Norge..
Haha, så flaut! Men jeg kan garantert si meg enig i deg! Og jeg kan godt skrive under på at jeg er en av de som ikke snakker med noen for en \»smal talk\». Jeg er den som bare ser ned! Men jeg vil slutte med deg! Jeg vil jo være en som kan sitte ved siden av en fremmed, og bare snakke om et eller annet!:-) Da jeg var i USA sist, var jo alle der nede så hyggelige, og de hilste på deg og smilte hele tiden! Hvorfor kan ikke vi nordmenn gjøre det?
Jeg håper virkelig at vi får gjort noe med dette! Klem:-)
Jeg kjenner meg litt igjen. Vi nordmenn har en helt annen levekultur enn andre land. Leste faktisk en annonse i avisen for en stund tilbake der utenlandske studenter trudde at de andre norske studenter var sure eller noe slikt,men fikk høre at det er slikt de er,altså mye mindre imøtekommende og snakker sjeldnere til fremmende enn de i andre kulturer gjør.
Hahah, jeg ler godt sv dette innlegget her Kristin, men jeg ler med deg ikke av deg. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, selv om jeg også er både vandt til å jobbe og være rundt andre mennesker har man sin egen intimsone når det kommer til fremmede mennesker. Hvor mange ganger har man ikke vêret på neste heis hvis det allerede er en som skal i samme etasje som deg for du vil unngå den pinlige stillheten eller mange dårlige unnskyldninger lager man seg ikke for å unngå å svare eller bli sittende å snakke med en person som du nettopp har møtt. Jeg er rett og slett helt enig med deg, og synes også dette er veldig synd. I mange andre kulturer er det helt vanlig og ha small talk med hvem som helst, det har jeg fått merke etter mange opplevelser i utlandet. Det er flaut at stereotypen av nordmenn er \»innesluttet og lite imøtekommende\» som ikke minst prater om været, hahah! Morsomt egentlig for Solveig Kloppen jobber som gjeste journalist for senkveld i sotsji nå under OL der hun går rundt og tar \»tempen\» på Russland! Her om dagen fikk hun beskjed om å snakke om været med russerne og andre nasjoner, og ingen var spesielt interessert i å snakke om dette og de skjønte ikke hvorfor dette skulle være et samtaletema, heldigvis for Solveig møtte hun norske Marit Breivik og de kunne snakke om været sammen. Lenge leve nordmenn. Ha en fin kveld og en god natt søvn <3
Du skriver så bra, og dette er veldig sant. Jeg er vel den som fort kan se ned i bakken og late som om jeg ikke ser folk. Jeg er sjenert når jeg treffer nye folk og er ikke noe flink til small talk.
Merker det på jobb også, folk kommer innom og snakker om det dårlig/fine været som er ute i dag. Eller hvor kaldt det er. Ikke så lett for meg å diskutere det når jeg sitter inne på et senter uten vinduer…
Haha for et herlig innlegg ! DU har så rett , jeg kjenner meg virkelig igjen ! Men jeg har mine dager , skulle bare ønske jeg var sånn hver dag at det å snakke med fremmede faktisk ikke er så farlig !
Sykt bra innlegg, og jeg er sikker på at minst 90% av alle nordmenn kjenner seg igjen… Jeg er så dårlig på smalltalk, og gjør alt jeg kan for å unngå det. Veldig synd, skulle ønske det ikke var sånn, men den sperren der er ikke lett å bli kvitt… men enda godt vi er så mange som føler det sånn 🙂 Har hatt mange forferdelige samtaler om været jeg også, så jeg føler med deg!
Kjenner meg igjen, og det er litt trist, vi burde ikke unngå fremmede i så stor grad som vi gjør. Da jeg var i London og satt utslitt på banen etter shoppingrunden, begynte plutselig en søt eldre dame å snakke til meg. Jeg ble helt satt ut, klarte ikke å få fram et ord, og bare smilte og lo litt forsiktig til det hun sa.. Hadde hun snakket norsk hadde det kanskje vært enklere, jeg må jo forberede meg for å kunne bestille en kaffe på engelsk.. Haha! :p
Kjenner meg veldig igjen. Jeg jobber i en dagligvarebutikk og møter dermed veldig mange mennesker iløpet av en arbeidsdag. De aller fleste er hyggelige og svarer når jeg snakker til dem, men det er faktisk veldig mange som ikke engang svarer på spørsmål. For eksempel kan en \»handel\» foregå sånn: \»hei\» -*ingen respons* – \»pose?\» -*ingen respons* – \»det blir 245 kroner, takk skal du ha, vil du ha kvitteringen?\» – *ingen respons*. Det er forresten veldig vanlig for disse kundene, etter de har betalt og jeg har begynt med en ny kunde, å spørre om hvor i all verden det ble av posen og kvitteringen de nektet å si de skulle ha. Enkelte burde virkelig hatt et kurs i vennlighet og normal folkeskikk.
Føler med deg!!! Jeg og venninnene mine pleier å si \’\’Hei\’\’ til ukjente på gata og går å setter oss med dem, noen av dem svarer tilbake, men de fleste ser rart og går forbi. Norge trenger en felles klem og noen sosiale antenner!! Selv om jeg elsker dette landet, så er menneskene her for overlegne.
Hahahah kjenner meg såå godt igjen!
Var på bytur i Tromsø en gang, og skulle ta buss hjem i to timer, og bussen hadde såvidt ledige sitteplasser igjen. Jeg Spurte en jente om å få sitte sammen med hun, og det var ingen problem! Hun begynte å håndhilse på meg og spurte hvor jeg skulle, hvor jeg bodde, og på ett tidspunkt spurte hun om jeg hadde fått igjen på skatten siden jeg hadde så mye handleposer.. Jeg var 14 år og visste såvidt hva det ville si å \»ha fått igjen på skatten\» så jeg begynte å le kleint, før jeg fikk frem at jeg nettopp hadde konfirmert meg og at jeg bare var 14 år.. Det viste seg at hun var 22 og hun ble stille resten av bussturen. KLEINT! Hater smalltalk med fremmede, klarer liksom aldri å føre en god samtale
hahha digger deg! <3
Noe av det mest vittige som finnes er når det blir klein stemning i en alt for fullpakket heis og jeg bare bryter ut \»Ja, dette var jo bare innmari kleint!\». Jeg kan love at det letter stemningen betraktelig 🙂
Haha, hørtes ut som jenta fra Egypt kunne vært meg ;P Jeg får stadig høre fra familien at jeg er så lite sjenert… Ja, når jeg er på et fly elsker jeg å snakke med folk! Det er så mye å lære av folk som kanskje reiser jorda rundt? Noen er på jobbreise, andre skal å besøke familiemedlemmer. Kjempegøy!
Haha, hadde vært rått å ha litt smalltalk med deg da!
Det eneste jeg vet er at på fly vil jeg være i fred, høre musikk, lese eller se film osv, og de som prøver å ødelegge det ødelegger dagen min. Men ellers hadde det vært gøy å bli kjent med en random gjennom smalltalk; sålenge jeg liker personen og den er litt MEG. Gjerne en kjekk gutt da, ikke for å være kravstor liksom.
Kunne ikke vært mer enig! Har vært i den situasjonen du har skildret mange ganger. Det er søren meg definisjonen på ordet klein altså !;-)
So interesting you are bringing up this topic as I have been reading/watching/learning so much about Norway because I am planning to come in May! I am excited yet scared of this idea that you guys are so so reserved but I can completely understand it at the same time and I?m interesting in how my time there would be like especially because I am super friendly. I can?t even help it, I grew in an island when I go back home I have to go down an entire street going into every house saying Hi, giving a kiss on the cheek, giving a hug, sitting down having a cup of coffee at each house and of course telling them all about my life for that time I have been away ? How insane is that? Specially after years of not seen these people. Island people are BEYOND friendly and love been all up in your space, space does not-exist to islanders. When I moved to the USA that?s when I learned about ?personal bubble? now I understand and appreciated both side of the river but I am super curious to see how my time in Norway will be! Sad you didn?t get to talk to girl from Egypt it could had been a next destination for you but I can understand that small talks put people out of their comfort zone specially when in the tight space of a plane.
Great post! 🙂
Haha så vittig!
Hater når fremmede folk bare begynner å snakke med meg! Man vet liksom ikke hva man skal si! 😀
Ha en fin fredag! <3
Kleint når noen forventer smalltalk … men på en annen side kan det av og til være høflig å i alle fall gjøre slik du gjorde. Selv satt jeg alene på vei fra København til Istanbul som 18-åring, flyet var kjipt og møkkete og jeg var virkelig redd for at turen skulle gå galt. Ved siden av meg satt to finske jenter som ikke hilste tilbake da jag sa hei, det var ikke noe særlig. Men, de fikk meg i alle fall til å holde kjeft resten av turen. I etterkant skjønte jeg jo at de var dritdårlig i engelsk. De kunne nesten ikke kommunisere med personalet på flyplassen og så vettskremte ut da de oppdaget bevæpnete vakter. Jeg gadd ikke fortelle dem at det var vanlig og at de kunne ta det med ro, de hadde ikke skjønt hva jeg sa likevel …
Haha, så morsomt å lese! Jeg føler det på akkurat samme måte. Men jeg jobber også med å bli bedre. Det er jo så hyggelig å hilse på hverandre selv om man faktisk ikke kjenner hverandre 😀
Heisann! Eg kjenner meg godt igjen!!
Eg bor i en liten by i Canada pga eg går på skole. Canadieren er jo kjent for å være veldig snille og hyggelige. Så eg husker i begynnelsen av året eg ble like sjokket og nervøs hvergang eg gikk ute blant folk. Alle du måter på gaten sier jo hallo, kordan har du det? Kordan har din dag vært osv osv.. Til og med de bak kassene i butikkene skal spørre deg 100 spørsmål. Eg vil jo bare betale for varen mine og gå!! Ikke stå her og små snakke. Var veldig merkelig og rart, men nå er eg selfølgelig blitt litt vant med det, så går fint å små snakke litt med folk. Så kan vel si at vi nordmenn er noen kalde mennesker når det kommer til fremmede.
haha!! kanonbra innlegg altsåå!! 🙂
Haah! Fantastisk 😀 en dag for noen uker siden satt jeg på meny og ventet på bussen. Og plutselig kommer det en mann bort til meg og sier \»kan jeg bli kjent med deg?\» Og jeg fikk jo heelt panikk, haha! Jeg sa ja, og han spurte hva jeg hette og sånt og hvilken skole jeg gikk på, jeg var helt skjokkert! Og jeg slengte selvfølgelig inn en kommentar om været! Jeg måtte bare si hade og si at bussen gikk snart, selvom det var 9 min til og jeg hadde plenty med tid! Jeg gikk og smålo for meg selv på vei til busstoppet og fikk masse rare blikk! Det verste var at jeg så en jeg kjente mens jeg gikk der og gliste av hva i all verdener var som nettop hadde skjedd! Hahah, vittig!
Jeg er den over også 🙂 må bare slenge inn at jeg var i Kenya i sommer! Folk var utrolig hyggelige og folk og barn vinket og smilte bare man åpnet vinduet på bilen og så ut! Jeg smilte og sa \»jambo\» som betyr hei på swahili! Helt forferdelig å komme hjem til sure folk og dårlig vær i Bergen igjen. 😉