SMALLTALK & TIRE CHANGE

14. november 2012 kl. 14.52 — Skriv en kommentar


Altså, beklager sen oppdatering, men denne dagen har gått i ett. Det begynte med at jeg forsov meg, noe jeg synes er helt ok med tanke på det faktum at jeg kom hjem klokken tre i natt. Da jeg våknet var det en kjapp kopp kaffe, før jeg måtte ned i boden og grave frem vinterdekkene til den lille yarisen min, for i dag var nemlig tiden inne for dekkskift. Det som er så digg med boden min, er at den ligger typ én føkkings mil unna garasjen, og på denne milen er det fire tunge dører man skal igjennom… Og dere kan jo se for dere dette; meg, fire tunge dekk, fire tunge dører, og en såpass stor giddalaushet som går ut på det fantastiske fenomenet at man absolutt ikke gidder å gå flere turer. Jaddaaaa…. Svett i luggen og steik forbanna slepte jeg altså disse jævla dekkene til garasjen, hvor jeg da måtte lempe dem inn i bilen til Jon, som skulle leveres tilbake. Nyvasket selvfølgelig, så turen gikk direkte til selvvask der jeg spylte ned bilen som en gal… Jeg hadde jo tross alt dårlig tid, men det har jeg alltid!
 
Jeg kom frem til mamma og Jon, fikk tatt dekkene ut av bilen, fått dem inn i yarisen som stod og ventet på meg, og satt kursen mot verkstedet, og på dette verkstedet sitter jeg altså as we speak… Jeg drikker en halvlunken og sur kaffe, mens jeg flirer av småll talken som foregår på venstreflanken… To middelaldrende menn, som nettopp fant hverandre. Det begynte så forsiktig med; «Ja, finner du noe fint i den derre annonsen der eller?» og da tenker jeg bare; «hvorfor?» Det er på en måte sjarmerende, men samtidig bare så jævlig sløkket. Hvorfor innlede en samtale med noen som absolutt IKKE har lyst til å utveksle et eneste ord med vedkommende? WHY?? Jeg hater når det skjer… Når en eller annen random, uinteressant person begynner å prate til meg… Asså hva gir du meg? Lite fett å sitte på venterommet hos legen f.eks, og sidemannen plutselig spør; «ja, hva skal du få sjekket i dag da??» Ja dere hørte riktig… Det har faktisk skjedd. Hahahha!
 
Men greit… Over til disse mannfolka i sofaen ved siden av meg… Nå går praten om hvor mange flotte trær han ene av dem har i hagen… Epletrær for å være mer eksakt, og slik prøver de altså febrilsk å holde samtalen gående innimellom de usedvanlig lange og pinlige stillhetene… Hurra meg rundt for en samtale, sier jeg bare. Jeg er ikke negativ nå altså, bare overrasket over hvilke samtaleemner som faktisk finnes der ute, og i tillegg er jeg svett! Og kvalm! Den kaffen smaker så jævlig dritt, men jeg er jo avhengi av kaffe, så det går greit…
 
Etterpå blir det sladring og GOD kaffe hos mamma, så det skal bli kos.
 
Happy Wednesday, deilige lesere!
Løøøøv