SOM Å VÆRE MED I EN SKREKKFILM!

               //Lokal tid: 13.52

Forlatte hus, falleferdige bygninger… «Keep out» tagget på en husvegg, med en hage igjengrodd av ugress, busker og kratt. Knuste vinduer, nedbrente ruiner. Gudsforlatt og tomt – velkommen til Texola!

En ekte Ghost Town, som får hårene til å reise seg på kroppen. Dette er her creepy saker, og det føltes faktisk som å være med i en skrekkfilm.

Dette stedet in the middle of nowhere kan muligens ha dødd av sin egen identitetskrise. Texola ble grunnlagt i 1901, og er nå et stopp langs Route 66 man virkelig bør avlegge en liten visitt. Landmålerne var i sin tid svært ubesluttsomme når det kom til å avgjøre om Texola faktisk lå i Texas eller i Oklahoma, og en slik ubesluttsomhet, samt en ny vei som fjernet mye av forbipasserende trafikk, skulle vise seg å bi slutten på Texola.

Likevel viser census-tall at det fortsatt bor 36 mennesker her – hvor disse menneskene holder til må jo gudene vite, for det meste av det man kan se er en gammel kirkegård, falleferdige hus, samt en forlatt bar, Water Hole #2.

Eller… Var nå denne baren så forlatt som vi trodde?

Hvis det er ett sted i Texola som faktisk er i live den dag i dag, så er det Water Hole #2.  Plustelig åpner døren seg, og en gammel dame kommer ut på trappen. «Have you seen my pond?», var det første hun sa da hun så oss, og vi skvatt begge to da vi faktisk forstod at det var andre mennesker her enn oss.

«Your pond?», svarte jeg med noe usikker stemme. «Yes, my pond. It is located right behind the building».

Akkurat da var det mange tanker som fløy gjennom hodene våre. Vi var relativt paranoid på dette tidspunktet, men så skulle det jo selvsagt vise seg at denne gamle damen, bare ønsket å vise frem den flotte dammen hun hadde mekket selv. Vi tok noen bilder, skrøt hemningsløst av dammen hennes, og spurte deretter om det var mulig å kjøpe noe kald drikke i nærheten.

Oh yes! Baren hennes var åpen, men de eneste gjestene var naturligvis oss. Vi entret lokalet, og ble ganske så satt ut av det vi så på innsiden av denne bygningen. Her var en blanding av både suvenirsjappe og e nslags café, med elementer som stammer fra en svunnen tid. Hun viste oss rundt, serverte noe kald drikke, og begynte å fortelle historier om Texola, og da spesielt om denne baren.

Denne baren var nemlig på tidlig 1900-tallet, den eneste baren i mils omkrets som solgte øl. Hvis jeg ikke husker helt feil, var det en slags tørketid på dette tidspunktet, som gjorde baren til en svært populær spot. Tilreisende kom fra både Texas og Oklahoma, og baren hadde fullt hus hver eneste kveld.

Baren hadde spesielt én merkelig kunde. Ikke hvilken som helst kunde, men en kunde som akkurat hadde sluppet ut av fengselet, grunnet overbelastning. Det var rett og slett fullt i fengselet, noe som førte til at flere fanger måtte slippes ut. En av dem var både en morder og en tyv, og burde aldri få muligheten til å vandre rundt i det fri.

2 dager etter at denne mannen hadde sluppet ut, hadde han fått fatt i en bil og en pistol, og tok deretter turen til baren. Han sa ikke et ord mens han satt der ved bardisken. Den eneste gangen han åpnet munnen var da han bestilte en øl, og slik satt han helt til stengetid. Denne kvelden skulle det skje noe helt uventet og grusomt. Bartenderen fortalte gjestene sine at det var på tide å ta kvelden, og at tiden var inne for å bestille sin siste drink før stengetid. Mens gjestene hygget seg før de skulle hjem, sier den skume mannen plutselig; «someone’s gonna die tonight»!

Servitrisene hylte og skrek mens de prøvde å forlate lokalet, og mens stemningen var på sitt mest stressende, trakk mannen opp pistolen sin og skøt bartenderen i magen. I det bartenderen falt ned på gulvet, ble han skutt for andre gang i hodet, og naturligvis fikk hendelsen et tragisk utfall. Texola, mine damer og herrer… Hyggelig plass, eller hva? He he!

Det var bare så spennende å høre på denne vanvittige historien, mens vi faktisk stod i baren hvor hendelsen fant sted. Slike historier fortalt av lokale, er ikke akkurat hverdagskost, og gjennom hele historiefortellingen kjente vi frysninger nedover ryggen. Hvem vet… Kanskje bartenderen går igjen her i Texola?

Vi har filmet masse, så dere skal ikke se bort i fra en helt egen skrekkspesial i nærmeste fremtid!

Nå blir det sen frokost her, og deretter skal vi faktisk prøve å tææne litt. Det er et basseng her på motellet vi bor på nå, så da passer det fint med noen timer ved poolen. Kjenner jeg meg selv rett, blir det noen minutter, haha. Det finnes jo ikke noe kjedeligere enn å sole seg.

Har dere det bra, supervennene mine?

Facebook

Twitter

Pinterest