Annonse

SVAR PÅ SPØRSMÅL: GRAVIDITETEN!

En riktig god søndag, fininger ♥

Nå kan jeg omsider dele de etterlyste svarene på spørsmålene som omhandler graviditeten. Beklager at det har tatt så lang tid, men jeg har jo ønsket å svare så godt som mulig, og slike innlegg som dette er jo relativt tidkrevende. Endelig kom jeg i mål, så takk for tålmodigheten!

Kunne dere tenke dere flere barn?

Det er for tidlig å si – jeg har jo enda ikke klart å vende meg til tanken på at vi skal bli foreldre til én, så jeg tror nok at vi må bli litt varmere i trøyen før jeg i det hele tatt er i stand til å svare på et sånt spørsmål, haha.

Hva har vært tøffest i svangerskapet?

Jeg har vært ekstremt heldig når det kommer til den fysiske tilstanden, men det som plutselig ble vanskelig, var jo at vi fikk beskjed om at det var 50% sjanse for at mini ville overleve, hvis aktiviteten i navlesnoren til den døde tvillingen vedvarte. Når jeg hadde båret på dette lille barnet i over fem måneder, ble det forferdelig å se for seg at han kanskje ikke skulle klare seg, men heldigvis har alt ordnet seg, og det er ikke lenger verken spor etter tvillingen eller uønsket aktivitet. Det var en enorm lettelse da vi fikk bekreftet at alt var som det skulle være.

Hva er grunnen til at dere har fått så tett oppfølging på Fostermedisin/fosterdiagnostikk?

Først og fremst fordi jeg i utgangspunktet var gravid med tvillinger, og fordi – som nevnt over her – at de lenge så uønsket aktivitet i navlesnoren til den døde tvillingen. Ikke nok med det, men dette var eneggete tvillinger som lå i samme fostersekk, og begge to hadde samme morkake. Dette førte til at den friske tvillingen brukte sin hjertekapasitet til å pumpe næring over til den som ikke var i live, på tross av at den ikke utviklet seg eller vokste. Dette er ikke bra, og det var godt å få så tett oppfølging. I tillegg til alt dette, har vår lille kompis bare én arterie i stedet for to, samt én vene i navlesnoren. Dette kan medføre at han blir litt mindre, og derfor blir vi kalt inn til kontroll for å sjekke veksten, helt frem til fødsel.

Kommer du til å legge ut bilder av sønnen deres på sosiale medier?

Vi kommer nok til å vise et bilde av han helt i starten. De forandrer seg jo så mye på kort tid, og derfor ser jeg ikke problemet med å vise en nyfødt liten krabat til dere. Det er derimot når barnet lett kan gjenkjennes at vi kommer til å sette foten ned, og som jeg har nevnt tidligere, er jeg sterkt imot overeksponering av barn i sosiale medier. De har rett og slett ingenting der å gjøre, og det må jo være opp til barnet selv å avgjøre, om h*n ønsker å være en offentlig person eller ikke. Og dette må de avgjøre når de er gammel nok til å forstå hva det innebærer. Bilder bakfra synes jeg er innafor i moderate mengder.

Jeg kan heller ikke fatte og begripe hvordan noen foreldre kan bruke barna sine som virkemiddel i kommersiell sammenheng. Ei heller dem som utleverer barna sine, og som deler for mye av deres privatliv. Jeg blir også litt gæærn når jeg ser at enkelte bruker sine barn i jakt på likes i sosiale medier, eller som bruker dem for å få gratis stasj, mot et bilde på Instagram. Alle disse barna vi ser iført sponset antrekk fra en eller annen barnebutikk, har virkelig ikke bedt om å være statist i slik reklame.

Hvilke prevensjon gikk du på da du ble gravid?

Jeg må ha rotet det skikkelig til med P-pillene mine da jeg var på Torpet. Dagene gikk jo helt i surr! Dessuten var jeg ganske sikker på at jeg var inne i en «trygg» periode i forhold til eggløsning, men så feil kan man altså ta, gitt!

Hva tenker du om at deres baby skal vokse opp på plantebasert mat?

Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt plantebasert kosthold er velegnet for barn, og at et slikt kosthold faktisk kan forebygge flere sykdommer. Forskningen viser at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, og at rødt kjøtt sannsynligvis også er det. Så hvorfor i alle dager skulle jeg ville gi dette til barnet mitt? Vi  også redusere forbruket av animalske produkter om vi skal kunne redde klimaet og ha nok mat til en voksende verdensbefolkning. Globalt står husdyrproduksjonen for større globale utslipp enn hele transportsektoren til sammen, og vi skal i hvert fall gjøre så godt vi kan her hjemme. Vi spiser fisk en gang i ny og ne, men ellers er vårt kosthold strippet for både kjøtt, kylling, egg og kumelk.

Kumelk er noe jeg absolutt ikke ønsker at barnet mitt skal få i seg. Tenk det… Kumelk ment for kalver som skal vokse opp til å bli ca. 400 kilo? Ellers takk. Det er jo også fascinerende at Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til inntak av kumelk, og at vi samtidig er et av landene hvor benskjørhet er mest vanlig. Var det ikke sånn at vi ble fortalt at kumelk skulle være bra for skjelettet? Når det finnes så ufattelig mange gode alternativer til kumelk, ser jeg ingen grunn til å gi nettopp dette til sønnen vår. Han kommer til å spise det samme som oss, og det kommer til å bli skikkelig fint. Det handler om å sørge for at han får i seg alt han trenger, og det blir vår viktigste oppgave.

Hva tenker dere om hans eget valg når det gjelder animalske produkter/vegansk? 

Vi kommer ikke til å male et glansbilde av husdyrproduksjonen for sønnen vår, og kommer aldri til å lure han til å tro at Dagros og kalv går sammen ute på beite året rundt. Vi kommer rett og slett til å ruste han med all den kunnskapen han trenger når det gjelder både dyrevelferd og miljøaspektet, og hvis han likevel ønsker å gå over til et kosthold som innebærer kjøtt/melk/egg, får det selvsagt bli hans valg. Vi skal ikke tvinge han til å velge plantebasert, men her i huset blir det i hvert fall ikke servert noe annet.

Hvor kjøper du alle de fine kjolene du bruker nå? Jeg har kommet til det punktet i graviditeten at jeg har blitt allergisk mot mammajeans, og kjoler og tights er det eneste som frister å ha på.

Hehe, jeg kjenner til allergien! Jeg har bestilt en del på nettet, og har tipset om fine kjoler i dette innlegget. Ta gjerne en titt.

Hvilke gravidsymptomer gjorde at du skjønte at du var gravid? Altså før du tok testen.

Jeg fikk veldig ømme, harde og store pupper. Da jeg ikke lenger kunne ligge på magen – noe jeg alltid gjør – skjønte jeg at det var noen ugler i mosen. Da jeg heller ikke fikk mensen, var det bare én ting å gjøre – å komme seg på apoteket for å kjøpe en test!

Hvordan sex har dere nå kontra før du ble gravid? Er lysten like på topp?

Hehe, vel… Akkurat nå er det er ikke veldig mye seksuell omgang her i heimen for å si det sånn. Jeg har jo blitt så stor, og magen er definitivt i veien! Men da jeg var rundt fire måneder på vei, var jeg veldig giret. Det var helt drøyt hvor heftig sexlyst jeg fikk, og i følge denne gravid-appen jeg har lastet ned, er dette veldig vanlig i akkurat dette tidsrommet. Deretter dalte den, og etter at jeg ble skikkelig stor, og etter at mini har blitt så enormt aktiv, er det ingen av oss som er giret på sex. Dennis synes det virker helt groteskt å skulle inn å være såpass nærme sønnen hans som sparker og herjer som bare juling, haha, men dette er jo veldig individuelt. Noen tenker ikke på dette i det hele tatt.

Digger hvordan dere har det hjemme, men tenker dere å flytte til noe større etterhvert når barnet kommer eller er det nok av plass?

Vi er så glad i det lille byhuset vårt, og håper vi kan bo her en god stund fremover. Det kan vi jo også, med tanke på at vi faktisk har to soverom. Lille får eget rom, og så har vi både privat uteplass på ca. 35 kvm, samt en stor felles bakgård med både lekehus, rutsjebane og sandkasse, hvor han kan herje og leke med de andre barna som bor her. Vi har ikke den største leiligheten, men liten plass betyr mindre stasj og leker. Og det er jo bra, tenker jeg. Det er jo helt drøyt hvor mye unger har i disse dager – de rekker jo ikke å leke med halvparten av det før de har blitt for gammel, haha.

Du nevnte at termin var i april, men har du lyst til å utdype litt nærmere når i april det er?

Klart jeg kan. Termin er 21. april, så det blir spennende å se når han faktisk kommer. Det er visst bare 4% som blir født på termin, så sannsynligheten for at han kommer noen dager før eller etter er definitivt tilstede. Jeg kom til verden 3 dager før termin, så kanskje det samme skjer med meg? Svangerskapet mitt har omtrent vært identisk med mammas, så det er jo litt vittig. Krysser fingrene for at jeg føder noen dager før!

Har dere tenkt på navn enda? Vil dere ha et litt eksotisk navn eller et god gammeldags norskt navn?

Tenk at det å finne navn skulle vise seg å være sååå vanskelig? Jeg kan ikke fatte og begripe det! Vi har vært innom mange ulike navn – alt i fra de gode gammeldagse som bl.a Ludvik og Olav, til de litt mer spesielle som Lio, Falk og Leonell. Jeg synes både Ludvik og Falk er flotte navn, men jeg mangler den derre følelsen… Vi må nok bare se han først, og forhåpentligvis blir vi umiddelbart enige om hva han skal hete. Han må jo få et navn, stakkars!

Nå som du selv skal bli mamma… hva synes du om tredeling av foreldrepermisjonen som tredde i kraft 01.07.18 og ble fremmet av blant andre Venstre?

Jeg har satt meg altfor lite inn i dette, og kan derfor ikke uttale meg. Jeg er jo så heldig som har en jobb som gjør at dette ikke vil påvirke oss, og Dennis kommer jo også til å være her hele tiden. Dette synes jeg forøvrig er helt vidunderlig – at lille får like mye tid sammen med pappaen sin som med meg. Jeg tar gjerne et lite dypdykk i dette om du ønsker et eget innlegg med min mening?

Jeg er snart ferdig med første trimester og er døden nær av kvalme og konstant fyllesyke-feeling, og lurer på om du ikke har slitt noe som helst med det i det hele tatt?

Åhåj, det høres ikke særlig digg ut! Du kan trøste deg med at dette ofte går over når du entrer andre trimester, og jeg krysser fingrene for at du får det bedre. Det er jo ufattelig slitsomt å gå rundt med den feelingen der. Jeg har jo vært latterlig heldig, og har ikke hatt et eneste ubehag. Jeg har ikke vært kvalm, har ikke hatt vondt i verken bekken eller rygg, og halsbrann har jeg heller ikke vært borti. Jeg mistenker faktisk at det med halsbrannen kan ha noe med kostholdet å gjøre, men det kan jo være på grunn av andre ting. Jeg har i hvert fall skjønt at jeg har vært skikkelig heldig, og det er jeg utrolig takknemlig for!

Hvordan gikk det så lang tid før du fant ut av du var gravid?

Jeg gikk litt over tiden da jeg skulle ha mensen i juli, men så fikk jeg en blødning likevel som jeg var sikker på at var en vanlig menstruasjon. Derfor tenke jeg at alt var all good in the hood, og ble både lettet og glad om hverandre. Da mensen plutselig uteble i august – og når puppene i tillegg forandret seg, var det på tide å ta grep. Jeg var gravid i 9 uker uten å vite det! Tenk det… Gravid i Jotunheimen. Gravid på Ibiza. Hjelpes!

Tenker du ofte over hva du kan/ikke kan spise eller gjøre? Jeg googler alt hele tiden selv, haha.

Haha, jeg skjønner hva du mener, men har passet på å ikke google for mye. Man kan jo bli gal av mindre! Det er visse ting man skal holde seg unna, og mye av dette er jo ting jeg likevel ikke spiser – som diverse oster og spekemat. Jeg har også begrenset inntaket av kaffe, men ellers spiser og drikker jeg det jeg pleier – alt med måte, tenker jeg.

Vet ikke hva du tenker om amming, men morsmelkerstatning er basert på kumelk. Hva tenker du om det?

Det finnes så vidt jeg vet andre alternativer, men det får vi heller ta stilling til om jeg ikke produserer nok melk. Satser på at mini får mer enn nok fra meg!

Hva med maten som blir servert i barnehagen? Skal dere nekte han maten de andre barna spiser? Hva med barnebursdager, og vennebesøk? Noen tanker rundt dette du har lyst til å dele?

Noen barn glutenallergi. Andre er laktoseintolerante. Noen er allergiske mot nøtter, mens andre er allergiske mot andre ting. Dette blir tatt hensyn til, så da regner jeg med at det ikke blir noe problem å ta hensyn til at vårt barn har et plantebasert kosthold. Og her skal vi som foreldre selvfølgelig tilrettelegge og bidra så godt vi bare kan, for at det ikke skal bli vanskelig for verken barnehagetanter- og onkler, eller andre foreldre. Jeg tenker også at går vi mot nye og bedre tider, hvor flere får øynene sine opp for et mer vegetarisk kosthold. Myten om at vi ha kjøtt for å overleve er knust for lengst, og det vil bare bli mer og mer vanlig å velge plantebasert.

Hva var det vanskeligste med å holde graviditeten hemmelig?

Årstiden og været gjorde det lett å holde det hemmelig. Jeg gikk jo rundt i store jakker og skjerf, og da jeg var ute var det vanskelig å se den voksende magen under lag på lag. Det som derimot ble en utfordring, var café- og restaurantbesøk, hvor jeg ble nødt til å ta av meg jakken. Den siste gangen Dennis og jeg var ute og spiste var i starten av november, så vi holdt fortet hjemme i ganske mange uker før avsløring, haha.

Vi hadde jo også et behov for å holde dette for oss selv så lenge som mulig, for å la det hele synke inn. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt klarte å akseptere at jeg var gravid, og da var det helt nødvendig å holde dette hemmelig. Det var så godt at det bare var familie og nærmeste venner som visste noe, så dette var en avgjørelse vi har vært svært glade for i etterkant.

Kjempe morsomt at dere har holdt dette hemmelig, men måtte dere noen gang redigere bildene sånn at magen ikke skulle syntes på bildene?

Aldri! Jeg redigerer aldri bort noe eller gjør noe mindre, og det ville føltes helt groteskt å skulle redigere bort magen. Det viktigste var å sitte i «riktige» stillinger på bildene, og plassere hendene litt strategisk, haha. Og så var det jo ganske vesentlig å gå med store klær som ikke la seg inntil kroppen. Det ble ganske utfordrende å spille inn filmer til YouTube, så det er grunnen til at det var litt færre videoer i dette tidsrommet.

Hvordan har Dennis vært under svangerskapet?

Dennis har vært helt fantastisk, og jeg har bare enda en gang fått bekreftet at han er verdens beste mann. Han har virkelig tatt hensyn og tatt godt vare på både meg og magen – noen ganger litt for hysterisk, haha, men heller litt for mye enn for lite. Han er jo en svært bekymret mann, så han har nok vært mer stresset enn ellers, stakkars. Han gleder seg så ufattelig mye, og jeg er verdens heldigste som har en mann som engasjerer seg så mye som han gjør, og som virkelig ser frem til dette. Han kommer til å bli en fantastisk pappa – det er det virkelig ingen tvil om!

Har du cravet noe i det siste?

Jeg har ikke hatt noen cravings gjennom svangerskapet, noe jeg synes har vært litt merkelig. Dette er jo en av de typiske symptomene, så jeg gikk liksom lenge rundt å lurte på når de skulle kicke inn, haha. Det jeg derimot har hatt behov for, har vært å bake. Merkelig nok har jeg ikke cravet det å spise selve baksten etterpå, men det å bake har jeg gjort veldig mye. Snodig opplegg!

Til Dennis: Hva gleder du deg mest til med å bli pappa?

Nå sitter han her ved siden av meg, og svarer følgende: Det er så vanskelig å svare på – jeg gleder meg til alt. Men det skal bli så gøy å forme dette lille mennesket, og oppdra han til å bli en grepa kar. Jeg gleder meg til å bli kjent med ham, til å se ham for første gang, og til og med til å bytte bæsjebleier. Vi skal bli best buds!

Til Kristin: hva gleder du deg mest til med å bli mamma?

Jeg gleder meg til å ta fatt på denne vanvittige utfordringen, og til å gi den lille krabaten masse kjærlighet og omsorg. Jeg ser frem til kosestunder, hvor han bare skal ligge tett inntil meg og føle seg trygg. Og så gleder jeg meg til å oppdra han og til å lære han ting. Lære han å gå, lære han språk, lære han å gå på potte – alle disse tingene som er så viktig. Jeg gleder meg til å kle han opp i kule antrekk, og selvfølgelig til alt det morsomme vi skal gjøre sammen. Ferier. Turer. Opplevelser. Dette blir skikkelig bra!

Har du vært hormonell eller har det gått fint?

I starten var jeg ekstremt hormonell, men det har avtatt. Da vi var i USA, f.eks. var jeg helt ute, haha. Jeg glemmer aldri den ene kvelden, hvor vi hadde kommet oss til San Diego. Vi satt på Nobu – en ganske fancy restaurant, hvor jeg plutselig fikk en heftig latterkrampe. Det tok ikke lange tiden før denne latterkrampen utviklet seg til å bli tidenes grineanfall, og plutselig satt jeg der og hulket og gråt helt hysterisk, uten å klare å stoppe det. Det var det villeste opplegget ever, og da skjønte jeg at hormonene hadde kicket inn for alvor. Tårene sprutet, jeg gråt hysterisk, og klarte ikke stoppe. Dennis, stakkars visste jo ikke hvordan han kunne hjelpe meg, og ble ganske stresset da mer eller mindre alle gjestene i restauranten snudde seg mot oss og sendte noen undrende blikk. Det var helt crazy, hahahaha!

3 fine ting med å være gravid og 3 ulemper med å være gravid?

Hmmm… 3 fine ting må være at jeg ikke har vært fyllesjuk på flere måneder, haha. Hjelpes for en deilig følelse. I tillegg har jeg følt meg skikkelig fin, og så har Dennis og jeg kommet enda nærmere hverandre, noe jeg egentlig ikke trodde var mulig.

Ulempene må være at jeg ikke har kunnet drikke alkohol – jeg er jo så glad i øl, så det har jeg savnet. Jeg har også sovet litt dårlig – jeg sover nemlig best på magen, og det har jo ikke akkurat vært mulig, for å si det sånn. Jeg har jo heller ikke kunnet være med på alt jeg har hatt lyst til, men det er jo bare noe man må ta hensyn til i denne prosessen.

Kan du vise litt hva dere har kjøpt av klær?

Klart jeg kan. Kanskje vi skal lage en video hvor vi viser hva vi har kjøpt? Vi har riktignok ikke kjøpt så fryktelig mye, og fått en del av venner og familie. De vokser jo så fort disse små, så det er nok fornuftig å ikke gå til innkjøp av for mye. Et par ting må man jo ha, så i går måtte vi ut å handle inn litt flere bodyer, samt noe minien kan reise hjem i.

Håper dere fikk svar på alt dere lurer på… Hvis ikke, er det bare til å stille flere spørsmål i kommentarfeltet, så skal jeg nok kline til med en runde nummer to!

Nå blir det frokost! Nyt dagen så lenge, skjønne venner ♥

Annonse