TO ÅR SOM «MANN OG KONE»

Dropbox er en fin ting – en fin liten skattekiste av all slags bilder og dokumenter du har gjemt bort, og fullstendig glemt at du hadde. I dag tok jeg et dypdykk, og hva fant jeg der? En påminnelse om at Dennis og jeg faktisk har vært mann og kone i to år, haha. Jeg ler meg ihjel!

Det hele begynte stille og rolig – det var en solfylt dag på Venice Beach, og vi satt og hygget på en takterrasse med våre gode venner fra et produksjonsselskapet «Who Dares» … Who dares, liksom – det kunne jo ikke blitt mer «riktig» på denne turen – sånn siden det tross alt endte med giftemål!

Etter en relativt rolig situasjon i Los Angeles stod en roadtrip til Las Vegas for tur, og lite visste vi da vi satt i bilen, at vi kom til å ende opp på et harry kapell bare noen dager senere. Avgjørelsen ble tatt etter litt for mye vin under en middag på Aria, og på bildet under her får vi velmenende råd, lykkeønskninger og gode klemmer fra selveste Petter Pilgaard og Ray. Allerede her burde jeg jo visst at det vi var i ferd med å gjøre var langt ifra innafor, men vinen sørget for at den klare tankegangen var long gone. Jeg var klar for alt – jeg var klar for bryllup! Med Petter som ringbærer, og med hatt på hodet… Hatt, liksom!

Hva Vegas gjør med en, ass. Vi kan jo si at vi gikk på en aldri så liten smell.. Vi ble litt caught in the moment, og tenkte at et superharry og tacky Vegas-bryllup var noe som ville være dødsgøy å gjennomføre. Herregud så funny, tenkte vi.. Det skulle jo bare være for moro, bare på kødd, og jeg må ærlig innrømme at jeg ble rimelig sjokkert da det viste seg at dette bryllupet var gyldig som bare pokker. Hahahah! Var det sånn jeg skulle gifte meg? I VEGAS? Med Petter Pilgaard som ringbærer, iført hipsterhatt og sort denimskjørt? Det eneste som var riktig her var mannen jeg giftet meg med!

Et et lite øyeblikk kjente jeg panikken bre seg over meg, mens jeg gikk i gang med en febrisk googling, for å finne svar på om dette spontane giftemålet var like gyldig i Norge som i Nevada… Det var det heldigvis ikke, og for å være gyldig gift i Norge, måtte vi sende inn dokumenter og få hele kaoset registrert i folkeregisteret. Dette endte vi altså ikke opp med å gjøre som dere alle er klinkende klar over, og dagen etterpå – når det hele begynte å synke inn, følte jeg meg rett og slet snytt for et skikkelig frieri, hah. I tillegg var både fyllesyk og grønn på fingeren etter den billige gifteringen vi gikk til innkjøp av, og alt jeg tenkte på var at jeg ville ha et decent bryllup med forlovere, familie og venner til stede, hvit brudekjole og SLØR, haha. Heldigvis ble jeg fridd til bare ett år senere – i Las Vegas – og nå gleder jeg meg over at vi så smått har begynt med planleggingen av et skikkelig bryllup!

Når alt dette er sagt, må jeg si at det var en opplevelse for livet. Slike bryllup som det her, ser man som regel bare på film, og det å faktisk stå i et tacky Vegas-kapell, med en enda mer tacky «prest», som hadde like mye plastikk i leppene som i puppene, er noe jeg aldri ville vært foruten. Bare det å høre «Kristin, repeat after me«, er helt ut av denne verden crazy, og følelsen av å stå der med mannen i mitt liv ved alteret, var en helt ubeskrivelig fin følelse. Jeg gleder meg til vi skal stå slik igjen, med alle vi er så glad i rundt oss, for dette her frister til gjentagelse.. Bare under litt andre omstendigheter, haha. Heldigvis hadde vi en knakende fin gjeng rundt oss, som gjorde det hele enda mer komisk og ikke minst virkelig.

Nå skal vi omsider hente malingen til soverommet, og deretter skal vi spille inn en video mange av dere har ønsket seg. Er det noen av dere som skjønner hvilken video vi snakker om? Hø hø hø!

Talk later ♥