ETTER ULTRALYD, CT, GASTROSKOPI OG X ANTALL BLODPRØVER…

Jeg skal skåne dere fra det nitriste trynet mitt, og heller bjuda på et sprudlefjes fra mars i fjor. Det er jo tross alt fredag, og det betyr god stemning på bloggen! Og god stemning er det faktisk, sånn på ekte!

Jeg startet dagen med ultralydundersøkelse – både legen og jeg var jo ganske så nysgjerrig på hva denne undersøkelsen ville vise, tatt de enorme smertene i betraktning. Alt tydet jo på at det var gallestein, og ultralyd viser galleblæren mye bedre enn CT. CT’en har riktignok utelukket andre skumle ting, og den fryktelige gastroskopien viste jo heller ikke noe. Blodprøvene var on fleek, haha, så alt i alt er jeg jo i KANONFORM. Men så var det denne ultralydundersøkelsen da… Hva viste den, tror dere? Nix nada! Ingen verdens ting… Er det ikke rart?

Det er nesten litt fortvilende, for når man kan bli såpass dårlig som jeg var – uten at det faktisk er noe som feiler en, da blir man jo i grunn bare litt oppgitt. Det ble riktignok konkludert med at jeg mest sannsynlig har hatt to gallesteinsanfall, men at denne gallesteinen har passert av seg selv, rett ut i tarmen og videre ut av systemet. Hvis det er tilfellet, er jo det helt vidunderlig. At kroppen klarte å rydde opp i problemene selv! Nå er jeg altså skrevet ut av sykehuset, og trenger – i følge legen – ikke være bekymret. Jeg må nemlig helt ærlig innrømme at jeg har vært ganske så redd på flere tidspunkt denne uken, og da smertene herjet som verst, trodde jeg oppriktig at min siste time var kommet. Phew! Jeg få leve litt til, haha – halleluja!

Jeg må jo bare etter alt jeg har vært igjennom disse dagene, rette en gigantisk stor takk til de flotte menneskene på Ullevål Sykehus. Man kan si mye om norsk helsevesen, men i mitt tilfelle kunne jeg ikke blitt behandlet bedre. Fy søren så heldige vi er ♥ Tenk at vi – om vi blir skikkelig syke – bare kan suse av sted til akuttmottaket, bli tatt imot med åpne armer,  og få den behandlingen som skal til for å bli frisk, uten å betale en krone. De som jobber i helsevesenet er ekte hverdagshelter – eller engler – som en av dere skrev så fint i kommentarfeltet. Dette får meg enda en gang til å tenke på hvor urettferdig livet faktisk kan være… Urettferdig mht. til lønn, og at de som virkelig burde tjene best, ikke befinner seg i nærheten av lønnen til enkelte influencere.

At en god del bloggere kan tjene det trippelte av hva en sykepleier tjener, bare på å fortelle om hverdagen sin, skape kroppspress, eller ved å fokusere på det materialistiske og bruk og kast, gjør meg rett og slett dårlig. Det er så feil! Jeg skrev et innlegg om dette for et par år tilbake som jeg ønsker å linke til HER. Så kan jo de av dere som ønsker å lese ta en titt ♥

Jeg er fortsatt litt ør og sliten etter alle tester og smertestillende, så nå skal jeg legge beina høyt, og ta en rolig fredag på såffan. I kveld blir det taco og en ny serie – tenk at vi er ferdig med alt vi har sett på den siste tiden. Det er jo i grunn skikkelig trist, men jeg håper den vi skal ta fatt på nå kan være en god erstatter mens vi venter på den siste sesongen av Game of Thrones!

Hva står på planen deres i kveld, fininger?