Hei igjen, mine fine ♥
Håper denne søndagen behandler dere bra… Jeg sitter her med en klump i halsen. Jeg er lei meg… Lei meg og forbanna. Rasende, faktisk! Jeg er rasende på Europa, rasende over å se hvor dårlig vi kan være i stand til å behandle andre mennesker – mennesker på flukt.
Ute av syne, ute av sinn, er det noe som heter, og det skjer i aller høyeste grad når det gjelder flykningkrisen. Vi glemmer krisen og det vanvittige omfanget med det samme media slutter å skrive om den, og altfor mange driter loddrett i hvordan det står til med de mange titalls tusen menneskene, som ikke kom lenger enn Hellas.. Visste dere at det fortsatt bor hele 60.000 flykninger i Hellas, under minimumsstandarder?
Det er nok ikke helt usannsynlig at flere nå tenker «årh, jeg gidder ikke lese mer om noe som ikke angår meg» – det er overhodet ikke uvanlig å tenke sånn… Så lenge det ikke angår oss, så gidder vi ikke engasjere oss eller bry oss, men jeg håper dere forstår at det å engasjere seg er ubeskrivelig viktig. Vi er helt nødt til å snakke om det som skjer i verden. Vi må snakke høyt og tydelig!
Da jeg var i Idomeni i mai, var det ikke mye som tydet på en lys fremtid for disse stakkars menneskene på flukt. Alt av grenser var stengt, og det var fryktelig vanskelig å gi dem et håp om et bedre liv. Ikke lenge etter at vi kom hjem var Idomeni historie – campen ble jevnet med jorden, flykningene ble sendt videre i busser, og så hørte vi ikke noe mer.
Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan menneskene jeg møtte i disse leirene har det i dag… Hvor er flykningene fra Idomeni nå? Lever de? Hvordan går det med de små, uskyldige barna? Hva skjedde etter utkastelsen av en av de største flykningleirene i Europa siden andre verdenskrig, og hva er den nåværende situasjonen i Hellas?
Det har vært så mange spørsmål, og så fryktelig få svar, helt til jeg i går fikk tilsendt linken av min fine reisepartner, May Lisbeth, til det mest hjerteskjærende blogginnlegget jeg har lest. Et blogginnlegg skrevet at David Lohmueller, som gir oss svar på disse ubesvarte spørsmålene. Han har nemlig tilbragt de siste månedene som frivillig i Hellas – han har fulgt mange flykningfamilier, og har vært vitne til de forferdelige forholdene i de offisielle militærleire over hele landet, hvor flykningene ble overført til.
Jeg har nå oversatt teksten, og ønsker å dele denne samt bildene David har tatt, med dere… Dette må dere faktisk bare lese! Noe må gjøres, Europa må våkne. Vi kan ikke akseptere dette.
Idomeni: Utkastelsesdag i Idomeni: Flyktningene blir satt på busser og overført fra Idomeni til mer enn 60 offisielle leire over hele landet. Mange vet ikke hvor de blir fraktet til, før de ankommer lokasjonen.
Ute av syne, ute av sinn: De fleste av de offisielle leirene er i øde industriområder, for å holde flyktningene unna enhver sosial infrastruktur og den lokale grekere samfunnet.
Pre Registrering: Alle flyktninger registreres ved ankomst av greske militære.
Livet i mørket: De fleste av de offisielle militærleirene er gjemt bort i forlatte og skitne, gamle fabrikker. Her snakker vi ingen verdighet, på noen som helst måte.
Mer enn 1200 mennesker lever i Vasilika.
Gjerder, grenser, piggtråd.
Frivillige må holde seg utenfor. Militærleiren Oreokastro er gjemt bort i utkanten av Thessaloniki, og er såpass vanskelig å finne at du trenger den nøyaktige GPS-koordinater for å finne frem. Det tar flere dager å finne alle leirer, og danne en oversikt over de forholdene.
Den horrible Softex-leiren er et symbol på de greske myndigheters manglende evne eller vilje til å gi de 60.000 flyktningene de mest grunnleggende behov. 1380 flyktninger bor her nede under svært dårlige forhold – de fleste av dem fra Syria. Leiren er en av de største leirene på fastlandet.
David Lohmueller: Jeg får mange desperate anrop og meldinger fra familie og venner fra Idomeni. Ahmed og hans familie ble brakt til Softex og ba oss om å komme. Heldigvis finner vi et hull i gjerdet og klarer å komme inn å for få noen inntrykk av levekårene selv.
Det er lite og svært dårlig mat. Drikkevann er fordelt som følger: 3 liter per dag for en familie på 7 personer. Her behandles mennesker som dyr.
Den greske regjeringen begynte med byggingen av Softex leiren bare to uker før utkastelse av Idomeni. På grusområdet utenfor var det bare noen tomme telt. Bussene måtte sirkulere opptil 5 timer rundt industriområdet, for å kjøpe mer tid for å sette opp nok telt.
Dette er ovehodet ikke noe sted å vokse opp på!
En camp eller et fengselshull?
En jente spør David om å låne hans smarttelefon. Hun ble skilt fra sin kjæreste under utkastelse av Idomeni, og ønsket å finne ut i hvilken av de nye leirene han ble overført til.
I de første ukene i Softex var det bare 6 toaletter for 1300 mennesker og ingen dusjer. I mellomtiden har det blitt lagt mer sanitær infrastruktur, men likevel møter strukturen knapt de offisielle FN-standarder.
«Vi savner Idomeni.» David hører stadig denne setningen mye, og når jeg tenker over levelikårene i Idomeni, sier det jo sitt om hvor ille de har det her. I Idomeni, i motsetning til de nye militærdrevne leirene, hadde folk selv muligheten til å organisere sine daglige liv og rutiner. I tillegg hadde lokale og internasjonale støttestrukturer fri tilgang til området, som gjorde det enklere å hjelpe. Den nye strukturen gjør situasjonen mer utholdelig for folk som bor der, siden verken frivillige eller aktivister kan bidra med de dagligdagse behovene. Jeg får så vondt i hjertet mitt når jeg leser dette… Det går faen ikke an!!
Alene og forlatt, og glemt av Europa…
«Du kan ikke leve her, bare eksistere.» Dette bildet får tårene til å trille… Jeg tilbragte nemlig mye tid med denne mannen og hans vidunderlige familie i mai. Jeg håpet så inderlig, inderlig at de skulle komme seg videre til et sted hvor de ble tatt imot med åpne armer – et sted hvor de kunne gå en lys fremtid i møte… Det gjør så forbanna vondt å vite at de ikke kom lenger enn hit!
Tenk at babyen på fanget til pappaen sin, er den samme dere ser under her… Hjertet mitt blør!
Det er finnes bare dårlige leirer og ekstremt dårlige leirer, og overhodet ikke leirer med ok leveforhold. Softex er ekstremt dårlig. Når flykningene først kom dit, lå det knust glass og tykt støv over hele gulvet. Veggene fortsetter å bli pepret med asbest, mens barn og gravide kvinner lever midt oppi det hele. Alle er utsatt for denne giften, og dette er ikke en gang en uformell leir. Dette er en operasjon ledet av regjeringen!! Det faktum at den greske staten, så vel som europeiske regjeringer anser dette en akseptabel boligløsning for flyktninger, er fullstendig uakseptabelt.
Det mangler alt: Sanitær, hygiene, mat, forbedringer av husly, vann og myggforsvar.
På sommeren kan det bli opptil opptil 40 grader, som betyr at dette stedet et levende helvete.
Vaskedag…
Camp life…
De fleste menneskerne har bodd under akseptable forhold i mange mange måneder nå. De offisielle prosedyrene er ekstremt treg, preget av lange ventetider, og sporadisk kontakt med myndighetene. Ifølge Amnesty, med dagens sats på relokasjon, vil det ta 18 år for å få Hellas ‘60.000 flyktninger bosatt. (Juni 2016).
«Lekeplass»…
Emosjonelle gjenforeninger: I Idomeni kunne flykningene stole på den overveldende støtte fra mer enn 400 frivillige, som hjalp til med de dagligdagse behovene. Idomeni var forferdelig, men det var et fellesskap der. Flyktninger og frivillige, føltes som en stor familie. Etter utkastelsen, har det å finne hverandre, og se hverandre igjen blitt svært vanskelig.
Sindos Karamanlis camp, er satt opp i en forlatt skinnfabrikk.
Leiren er omgitt av sumper. Det er ingen butikker eller bebodde områder i nærheten.
Mygg er et stort problem i alle leire, men i Sindos det er helt uutholdelig.
Mer enn 60.000 flyktninger lever for tiden i Hellas, de fleste av dem under umenneskelige leveforhold. Av de 160.000 flyktningene som skulle bosettes fra Hellas og Italia til andre EU-land, har bare litt over 5000, ( 3%) blitt flyttet til andre land. Europa har ressurser til å ta vare på disse menneskene, og likevel virker det som politikerne bruker mesteparten av sin tid på å sende uekte kondolanser uten noen form for konkret handling.
Disse stakkars menneskene venter, venter og venter. Noen flyktninger i Hellas blir nødt til å vente helt til april neste år for deres neste intervju. Etter pre-registrering og førstegangsintervju, går de nå og venter på en SMS med dato og klokkeslett for sitt andre intervju med den greske Asylmottakstjenesten. Når den SMS’en tikker inn i innboksen er det ingen som vet, men at det nå føles mer håpløst enn noen gang tidligere, er i hvert fall sikkert… Dette er tortur!
Del gjerne videre ♥
Vi må gå i kjernen på problemet. Det er å utslette daesh, også hjelpe disse menneskene å bygge opp landet sitt. Det burde vært lett, men alt handler om penger og makt. Verden er syk! Stakkars mennesker, håper det snart tar slutt.
❤️ Du er god, du, Kristin. Håper disse stakkars menneskene får hjelpen de trenger og fortjener snart!
Jeg merker hvor stor luksus jeg har i livet mitt når jeg ser dette. Min største beskymring er om jeg får betalt alle regningene i tide eller om det blir noen dager forsinkelse, mens det er mennesker der ute som ikke en gang vet om du klarer å få et tak over hodet, og noe å mette magen.
Er glad du, som har så stor påvirkningskraft på leserene dine, engasjerer deg i saken.
jeg har aldri vært flink med å støtte slike ting før, når jeg egentlig har kunne gjort det bare ved en liten donasjon en gang her og der. Men etter du har skrevet om det har jeg tatt tak i det og sendt litt penger når jeg kan, og har planer om å sende ned alle klærene jeg ikke bruker lenger. og det føles bra å gjøre det. Det føles bra å vite at ting jeg ikke lenger sitter pris på, kan bety så masse for andre mennesker.
Takk for at du engasjerer folk Kristin! du er flott! 🙂
Så bra at du skriver om dette. Har du tips til hvordan vi kan bidra mer? Hvor er det mest hensiktsmessig å donere penger syns du?
Det er så fint du vekker oppmerksomhet, for mediene har rett og slett bare glemt det!! Å gå med bøsse i dag har vøri så fint og folk vil hjelpe så lenge de ikke trenger å gå lengre enn til døra-noe som egentlig er litt trist.. Men dette er syk, og verden er overhode ikke rettferdig på noen måte! Fuck egoistiske mennesker, kroppspress og HELE VERDEN! Du hjelper Kristin, det gjør du virkelig! Stå på og en stor klem til deg❤️
Jeg har ikke ord.. Vet faktisk ikke hva jeg skal si – det gjør bare innmari vondt. Føler meg helt tom her jeg sitter med tårene som renner… Dette er sånn som du faktisk må sette deg litt inn i for å forstå at det er ekte. Dette er ikke en film og heller ikke historie. Dette skjer i dag – nå! Tenk så sykt!! Vi har det så innmari godt her vi bor, og jeg får så sjukt dårlig samvittighet når jeg vet hvor jævlig disse menneskene har det. De fortjener så jævlig mye bedre!!
Når bøssebærerne kom i dag hadde jeg klar en 500-lapp og en kopp kaffe de kunne ta med seg videre. Hadde ikke mer kontanter, men de aller fleste organisasjoner tar vel imot penger på konto eller vipps❤️ Sender en stor klem til gode du og til alle stakkers mennesker på flykt. De er i tankene mine hver kveld ?❤️
LATTERLIG.
Her står 12 tusen mottaksplasser tomme og regjeringen sutrer over millionene vi taper på dette. Asylmottak legges ned. Det er helt utrolig. Jeg blir forbanna.
<3
Du hadde helt rett- jeg hadde latt mye av dette gå i glemmeboka.. Slik skal det ikke være!! Går fortsatt på videregående, men vil gjerne hjelpe. Så gjerne gi tips om hvordan man kan hjelpe til hjemmefra.
Tusen takk for at du er du!
Takk for at du deler og informerer <3 Dette er så vondt å lese, men samtidig så viktig. Og med all fremmefrykt og ukultur vi ser i landet vårt nå, er det godt å lese noen som er på deres side. Føler en enorm hjelpeløshet av å se politikerne (og ikke minst Listhaug) være så egoistiske ved å ta inn så få som mulig, og kun det kvoten vår tilsier. Vi som er et så rikt land, og som har mer enn nok til overs!
Og her i Tyrkia har vi enda flere syriske flyktninger, som lever under samme forhold. Forlatt her i Tyrkia, for at Europa skulle slippe å ta inn noen flere. Tyrkia har tatt i mot snart nesten 3 millioner flyktninger, men vi har ikke leire nok til alle. Det foregår enorme overgrep i leirene som allerede er. Og det er et yndet sted for de som liker små barn. De lever under forferdelige forhold. Og mange forsøker å finne lykken ellers i Tyrkia. Hvor de da utnyttes på det groveste, fordi at de som flyktninger ikke har noen rettigheter. Jeg er stolt over Tyrkia, som har åpnet dørene slik som de har gjort. Og jeg forstår at de faktisk ikke har mulighet eller resusser til å gi nesten 3 millioner mennesker det de har behov for. Det er grusomt hvor avglemt de er. Europa burde skamme seg, som tar en så liten del av denne krisen. All ære til Hellas for det de gjør, men de trenger massiv hjelp.
🙁 🙁
Stakkars mennesker…dette er tortur…skulle ønske jeg kunne hjulpet dem ut av det helvete de lever i. Så flott at du belyser dette ,og dokumenterer det slik du gjør.
Takk for at du bruker din stemme til å belyse dette.
Hjertet mitt … </3 :'(