Har du noen gang luktet skeptisk på en skive skinke som har bodd litt for lenge i kjøleskapet, og lurt på om det egentlig er så farlig? Du er ikke alene! Men hvis du vil unngå mer dramatikk enn en dårlig filmkveld, bør du vite at visse matvarer kan utgjøre dødelig risiko om de spises etter utløpsdatoen.
Hva betyr egentlig utløpsdatoen?
“Vi er ikke så nøye på en dag fra eller til”, sier mange. Men før du tar sjansen, la oss avklare forskjellen. På emballasjen kan du finne to hovedtyper dato:
- «Best før…»: Dette kalles minimum holdbarhetsdato (DDM). Den sier noe om hvor lenge varen forventes å bevare smak, utseende og næringsverdi. Er emballasjen hel, kan maten stort sett trygt spises etter datoen, bare forvent kanskje litt mindre sprø kjeks eller sjokolade med litt gråskjær!
- «Siste forbruksdag»: Dette er datoen du virkelig må respektere, kjent som forbruksdato (DLC). Den gjelder spesielt raskt bedervelige varer som kan bli farlige å spise, selv kort tid etter datoen.
Noen matvarer, som tørkede kaker, sjokolade, honning, pasta, ris, krydder, dypfryste produkter og hermetikk, kan ofte spises noen dager etter DDM. Men pass opp for bulende hermetikkbokser, uansett dato – det kan inneholde farlige bakterier og føre til botulisme, som kan gi alvorlige nevrologiske skader eller til og med død. Botulisme er ikke et ord du vil bruke ofte over middagsbordet.
De seks matvarene du må holde øye med
- Fersk skinke og spekemat: Selv om du ikke vil kaste mat, bør du aldri spise rått kjøtt som har gått over utløpsdato – selv om lukten ikke er fryktelig. Du risikerer alvorlig bakteriell forurensning, som salmonella. Dette er ekstra risikabelt for gravide og eldre.
- Kjøtt, spesielt kvernet: Rått rødt kjøtt etter dato skal ut! Hakket kjøtt er særlig utsatt siden det er mye overflate i kontakt med luft, noe som øker risikoen for bakterievekst (salmonella, listeria og stafylokokker). Kjøtt kvernet hos slakter anbefales spist innen 12 timer, og begynn å lytte til nesen og øynene: Får kjøttet rar lukt eller blir brunaktig, bør du ikke ta sjansen.
- Fersk fisk: Spis fersk fisk samme dag eller dagen etter kjøp. Glem at det har ligget bakerst i kjøleskapet – vær spesielt oppmerksom om fiskens øye virker matt og huden ser sliten ut, for da er det på tide å si farvel til middagsplanene dine.
- Egg: Vær ekstra påpasselig! I utgangspunktet kan egg spises opptil 28 dager etter verping, men de blir ofte liggende 21 dager i butikkhylla. For hardkokte egg bør du holde deg innen tre uker etter verpedato. Hvis skallet er sprukket, kast egget. Vask heller ikke eggeskall under vann, da dette gjør det lettere for bakterier å trenge inn.
- Ferdigretter: Ferdigretter med utgått dato skal ut av matskapet, særlig de med saus eller krem – altså omtrent alle ferdiglagde middager. De andre typene kan spises i høyden to dager etter dato, men ikke mer.
- Ost av rå melk: Trodde du at ost ble bedre med alderen som vin? Tenk om igjen. Upasteuriserte oster bør ikke under noen omstendigheter spises når de er blitt for gamle. Andre oster kan spises noen dager etter utløpsdato, men vent ikke for lenge – én uke etter dato er maks.
Bør du alltid kaste mat etter utløpsdatoen?
Nei, ikke nødvendigvis! Mange tørre matvarer og yoghurt kan trygt spises kort tid etter holdbarhetsdatoen, forutsatt at emballasjen er intakt og maten virker normal. Yoghurt er for eksempel trygg opptil syv dager etter dato, ifølge ernæringsfysiolog. Men du skal alltid være kritisk til lukt og utseende, og følge de strenge rådene for risikoproduktene over.
Kan mat være farlig etter dato?
Absolutt. Enkelte bakterier fører til alvorlige mageproblemer, infeksjoner, og i sjeldne tilfeller død – spesielt salmonella i kjøttprodukter og botulisme i hermetikk. Det kan gå galt også for gravide og eldre, og noen faretegn merker du faktisk ikke alltid på lukt eller smak. Derfor er det verdt å la fornuften råde fremfor spareiveren.
Oppsummert: Sjekk datomerkingen nøye, bruk sansene, og verken deg eller familien din bør risikere helsen for å spare et par kroner på en gammel skive skinke. Matglede skal jo tross alt være en glede – ikke en risikosport!
