Visste du at kaffekapsler kan kan bli til en sykkel, om de gjenvinnes? Hvor kult er ikke det? Nespresso samarbeider med den svenske sykkelprodusenten Velosophy, som har laget sykkel av nettopp brukte kaffekapsler. 300 kapsler inngår i stammen, så det er bare til å drikke kaffe, folkens!
Jeg visste faktisk ikke at kaffekapsler kunne gjenvinnes i det uendelige, og det er jo helt rått at jeg – ved å drikke det jeg liker aller best, og som jeg ikke klarer meg uten – kan bidra til å skape nye produkter… For det er jo nesten så enkelt… Og det eneste som kreves av meg, er at jeg ikke kaster kaffekapslene i søpla (eller bosset, som vi sier i Bergen), men i en lekker beholder som følger med LIVETS kaffemaskin, nemlig Nespresso VERTUO.
Når beholderen er full heller man kapslene over i gjenvinningsposen, og så tar man den med seg til nærmeste Nespresso-butikk, til gjenbruksstasjoner, eller til Posten/post i butikk. For min del betyr dette at jeg kan levere posen på vår nærbutikk, og med tanke på hvor mye kaffe som går ned på høykant etter at jeg fikk VERTUO i hus, ser jeg for meg at det blir innlevert en del grønne gjenvinningsposer i tiden fremover, haha. På dager hvor jeg ikke rekker innom butikken, kan jeg forresten hooke fatt i postbudet, og levere posen til ham, så det å gjenvinne har vel aldri vært enklere!
Jeg har sverget til Nespresso i flere år, og det var min kjære venninne Setare, som først introduserte meg for kaffen. Hun jobbet nemlig på Nespresso den gangen, og jeg var solgt etter første kopp. Det jeg derimot syntes var litt kjipt, var at kapselene var så små. Jeg følte liksom ikke at jeg fikk laget meg en stor nok kaffekopp, og for en kaffeelsker som meg, så må det være litt størrelse på koppen… I hvert fall den som skal kickstarte en travel dag. Og den store kaffekoppen som jeg har lengtet etter, sørger VERTUO for at jeg får hver eneste morgen.
Med VERTUO-maskin kan man velge mellom tre ulike kapselstørrelser og hele fem ulike koppestørrelser. Det betyr at jeg får den store koppen som jeg er så innmari glad i, som kommer i mange deilige varianter… Men det aller beste, er de tre nye lanseringene i serien REVIVING ORIGINS, som er kaffe produsert i områder som har vært preget av konflikt og økonomiske utfordringer. Tenk å kunne bidra til noe positivt, «bare» ved valg av kaffe- og maskin? ♥
Jeg er så stolt om dagen, og det er ikke så rart… Det føles innmari godt å samarbeide med merkevarer som tar ansvar, og som prøver å gjøre verden til et litt bedre sted. Og det er rett og slett en stor ære å få være blant profilene disse merkevarene ønsker å assosieres med. Det betyr at jeg har gjort noe riktig på veien ♥
Nå skal jeg fortsette søndagshyggen med kaffekoppen min… I dag drikker jeg Vertuo Caramel Cookie, og OMG, sier jeg bare… Her snakker vi mums på høyt plan! Og Setare er faktisk helt enig… Hun har nemlig vært på sleepover, og gjett om vi jentene har kost oss sammen dette døgnet. Kun oss to. Og Falk, selvfølgelig. Akkurat hva vi trengte nå ♥
Les mer om det geniale Nespresso sine bærekraftstiltak her!
Vi var litt spontane forrige uke, og valgte å kjøre til Stavanger for andre gang denne sommeren. Vi hadde vel egentlig ikke tenkt å dra tilbake allerede, men i anledning Dennis’ bursdag, var det stas for ham å komme «hjem» til kompiser og familie. Selve dagen feiret vi først med familien, før Dennis og jeg sjekket inn på hotell. En natt med barnevakt gjorde innmari godt, og vi koste oss glugg ute på bursdagsdate før vi tuslet tilbake til hotellet. Vi sovnet med det samme vi kom tilbake, og våknet klokken ti, så at det var noen som hadde hatt litt manko på søvn, var det ingen tvil om!
Nå nyter vi late dager med fine folk før vi kjører hjem igjen, og siden jeg nå har noen gode minutter til overs, tenkte jeg at det var på tide å oppdatere bloggen. Jeg er nemlig langt ifra ferdig med oppdateringer fra sommerferien vår i juni, og bildearkivet er stappet med blinkskudd fra fantastiske dager på Vestlandet. I dag skal jeg ta dere med på en skikkelig mimretur, da vi svipper innom Baldersheim i dagens post. Det blir en del gjentagelser her, så om dere er lei av at jeg skal dra opp mine sommerminner fra barndommen enda en gang, er kanskje ikke dette posten for deg, hehe. Jeg har det jo med å gjenta meg selv til det kjedsommelige, men steder, hendelser og minner som virkelig betyr noe, fortjener recap.
Baldersheim er en liten bygd innerst i Bjørnefjorden – et sted med en enorm sjarme og sjel, hvor jeg tilbrakte hver eneste sommer da jeg vokste opp. Jeg husker somrene i barndommen som noe helt unikt – at vi aldri dro på ferie til syden, plaget meg aldri. Litt ut på det sene 90-tall var det flere og flere som kom tilbake på skolen med sydenminner i kofferten og rastafletter i håret, men det var aldri noe jeg lengtet etter. Jeg hadde mitt ferieparadis i Baldersheim, og jeg kunne ikke drømt om å feriere et annet sted.
Åh, bare tenk om vi hadde hatt denne hytten fremdeles? Jeg vet jo at det ikke kommer noe godt ut av å tenke sånn… Hytten ble solgt for flere år siden, og det var fint at stedet vårt fikk nye eiere. Selv om jeg i dag tenker at jeg så gjerne skulle tatt over dette paradiset, vet jeg at hytten aldri hadde fått den ivaretagelsen og kjærligheten den fortjener. Det nytter liksom ikke å bo på Østlandet, og ha hytte på Vestlandet. 9 timer i bil til hytten er for mye. Heldigvis har vi minnene som vil være med oss for alltid, og det å være tilbake på stranden hvor vi tilbrakte så uendelig mange timer, men denne gangen med Dennis og Falk, var rett og slett rørende. Det var så fint å være her sammen med min lille familie, selv om det ble et kort opphold før vi kjørte videre… Vi dro nemlig innom Baldersheim på vei til Bergen fra Rosendal, og det ble et perfekt stopp for store og små!
Jeg husker hvor mye jeg gledet meg til å ankomme dette paradiset i barndommen, og bilturen på halvannen time, føltes alltid som fire dager. Jeg kunne ikke komme fort nok frem, og begeistringen over å svinge inn mellom trærene som ledet inn til hytten, var enorm. Ekstra stas var det om noen i familien allerede var på plass, for da tutet vi da vi kjørte oppover den siste bakken til hytten (bildet under her er tatt fra bilen i akkurat denne bakken), for å gi en liten lyd om at vi var noen sekunder unna. Vi kunne nemlig få øye på hytten fra landeveien, og da stod resten av flokken og vinket til oss, før de løp mot bilen for å ønske oss velkommen med en god klem. FOR en glede.. Det var på dette tidspunktet man visste for alvor at sommerferien var i gang.
Hytten vår var liten.. En bitteliten hytte som min kjære morfar hadde bygget selv, med utedass og manglende varmtvann. På tross av størrelse og begrensede fasiliteter, var alle like lykkelige over å være på plass, og vi kunne fint få plass til 12 av familiens medlemmer på de få kvadratmeterne. Der det er hjerterom, er det husrom – er det ikke det man sier? Dette ordtaket fikk virkelig en betydning på hytten, og selvom plassen var knapp, fikk vi på et mirakuløst vis plass til hele bunchen i sofaen eller rundt spisebordet.
Kveldene gikk med til kortspill og kos, mens min onkel spilte gitar. Utendørs, selvfølgelig. Akkompagnert av den fineste utsikten over Bjørnefjorden. Det er få ting som slår kvelder som dette! Vi satt alle og sang mens kortene ble lagt på bordet, før det var tid for å krype til køys i de små køyesengene. Jeg har aldri sovet så godt som jeg gjorde på hytten.. Det var liksom noe så magisk og søvndyssende over de lyse kveldene, sauene som breket på bondemarken like ved, duften av landet, den deilige sommerbrisen som fikk blondegardinene til å blafre forsiktig, og fuglene som kvitret. Dette var balsam for sjelen!
Vi var alltid oppe tidlig for å få så mye som mulig ut av dagen, og før vi tok fatt på frokosten, fikk alle de voksne hver sin kopp kaffe servert på sengen av min onkel som var oppe før fuglene feis. Klirrelyden av kaffekoppen til den fine mammaen min, som lå i sengen under min køye, var den beste måten å våkne på, før vi tok fatt på frokosten som bestod av ristede skiver, kokt egg, sommermusikk på radioen, solskinn, masse godt pålegg, og nystekt ørret. Min onkel var nemlig glad i å fiske, og han stod mer enn gjerne opp i fem-draget for å fiske fersk ørret til oss. Dette husker jeg som et av sommerens mange høydepunkter.
Etter frokost hoppet vi i badetøyet mens mormor smurte nistepakke til hele gjengen, før vi tuslet nedover til stranden som dere ser under her. Her ble vi værende i flere timer, hvor vi hygget med deilig lunsj, bading, leking og kos i solen. På denne tiden var jeg mer under vann enn over, så jeg skjønner ikke hvor pingle-Kristin kommer fra, som ikke tør å bade i norsk sjø, haha. Varme sommerkvelder med grilling og utendørs lek som vippevipp, slåball, sisten, og boksen går gjorde somrene komplett, og syden var bare noe merkelige greier jeg aldri cravet. Jeg var en lykkelig unge! Jeg hadde det jeg trengte rundt meg, og jeg kunne ikke bedt om noe bedre.
Det er ikke store plassen dette her, men et nydelig sted å svinge innom om været tillater det. Skinner solen og været er varmt, er det helt fantastisk å slå seg ned på stranden her, spise en deilig lunsj og kanskje ta seg et lite bad, før man ruller videre…
Nå blir det sen frokost her i huset, så da vil jeg bare ønske dere alle en nydelig dag. Sees igjen om ikke så altfor lenge ♥
Jeg elsker tanken på at man med små tiltak og endringer kan utgjøre stor forskjell… I hvert fall hvis vi er mange. Jeg vet også at det kan være fryktelig overveldende å gjøre store helomvendinger for å redusere klimafotavtrykket, f.eks. Man tenker gjerne at det er alt eller ingenting, men det stemmer heldigvis ikke.
Man trenger ikke gjøre alt riktig for å kunne kalle seg miljøbevisst. Jeg tror faktisk ikke det er fysisk mulig å gjøre alt riktig heller, for den saks skyld, og disse små endringene som vi faktisk kan klare å gjennomføre, betyr mer enn vi tror. Det kan bl.a være å bytte tannbørste til et mer bærekraftig alternativ. Eller å kutte kjøttet et par dager i uken, f.eks. Det kan også være å shoppe mindre og bedre, kjøpe brukt fremfor nytt, reparere det som blir ødelagt i stedet for å kaste, og enda enklere – gjøre en forskjell hver gang man står i dusjen.
Dere vet jo at jeg har sverget til hårproduktene fra Love Beauty & Planet i lang tid, og det føles innmari godt å vaske håret med en digg sjampo som dufter himmelsk, og samtidig vite at valg av hår- og kroppspleie gagner både meg og planeten vår…
Flaskene er ikke 100% gjennomskinnelige, og det for en grunn. De er nemlig laget av plast som har blitt brukt før. Og siden korken på sjampo, balsam og body wash nå er grå og ikke sort, er hele flasken også 100% resirkulerbare. Er det ikke fint?
Produktene dufter helt fantastisk, og min favorittserie er den blå som dufter kokos og mimosablomst. Mmm! Det føles helt fantastisk å komme ut av dusjen, for deretter å smøre seg inn med bodylotion med samme duft. Da føler jeg meg skikkelig, skikkelig fresh! Tørrsjampoen i samme serie er også en favoritt her hjemme. Tørrsjampo redder en travel hverdag, når tiden til en hårvask ikke strekker til…
Om kokos og mimosa ikke er duften som tiltaler deg, finnes flere deilige dufter som murmusmør og rose (denne lukter helt nydelig, og minner om sånn parfyme vi laget av roseblader i barndommen, MUMS) , kokosolje og ylang ylang, samt sheasmør og sandeltre ♥
Nå har jeg lyst til å høre hva dere gjør for å redusere klimafotavtrykket… Jeg er så spent på hvilke grep dere tar i hverdagen, og kanskje dette er noe jeg kan implementere her hjemme? Sammen gjør vi en forskjell, og jeg elsker det!
Endelig… En etterlengtet bloggpost om vakre Rosendal… Stedet jeg er så innmari glad i!
Barndomsminner, sommerminner. Rosendal. Da jeg var liten tilbrakte vi – som dere vet, hver eneste sommerferie på hytten vår i Baldersheim, og sommerens store høydepunkt var utflukten til Rosendal. Jeg har så mange fine minner herfra, og derfor føles det alltid så godt å komme tilbake. Jeg kjenner det langt inn i hjertekroken – denne lille bygden betyr så mye for meg.
Dennis og jeg har vært her flere ganger, og til min store glede har den fine mannen min falt pladask for plassen. Det kan jo tenkes at han legger litt ekstra i det for å glede meg, men jeg tror på ham når han sier at han elsker å tilbringe tid her. Denne gangen hadde vi den beste turen noen sinne… Kanskje ikke så rart med tanke på at dette var vår første tur som foreldre? Det var noe helt spesielt over det å ta med eget barn til stedet man liker så godt, og det virket som han koste seg glugg sammen med oss. Værgudene var også i svært godt humør denne gangen, og vi kunne ikke vært heldigere. Nydelig vær, rundt 27 varmegrader hver dag, godt selskap, vakre omgivelser, og familie? Åh. Jeg lengter tilbake!
Rosendal står kanskje på noen av deres reiseplan denne sommeren, så derfor tenkte jeg å dele noen tips til hva man kan gjøre her. Her er det nemlig noe for alle aldersgrupper og interesser, og stedet er spesielt egnet for turinteresserte. Det er så mange muligheter, og for de av dere som er glad i å gå toppturer, er det Melderskin som gjelder. Rosendal er også et strålende utgangspunkt for dem som vil besøke Folgefonna. For skientusiaster er det jo ikke dårlig å kjenne snøen under beina midt på sommeren! Myrdalsvatnet og Skjethaug er to flotte turmål, og uansett hvor man går, får man en nydelig utsikt i belønning. Bondhusvatnet er også hinsides vakkert, og turen hit er tilrettelagt for både rullestol og barnevogn. Vi hadde store planer om å få det til på denne turen, men da det var så varmt, prioriterte vi heller Steinparken, Baroniet og Folgefonnsenteret.
Rosendal byr også på mye spennende historie, og både Baroniet, Steinparken og Folgefonnsenteret har alle mye de kan fortelle. Vi var selvsagt innom alle tre da vi var her, og det var så kjekt å få litt påfyll av både historie og kunnskap om alt fra bergarter til dinosaurer. I Steinparken har de nemlig et eget dinosaurhus, som egner seg ypperlig for de minste!
Alt i alt er Rosendal et magisk reisemål i Norge… Fjord, fosser, fjell og fonn… Hva mer kan en ønske seg?
Denne gangen booket vi oss inn på Rosendal Turisthotell – et hotell med sjarme og sjel, og noen vidunderlige mennesker i staben. Her føler vi oss alltid hjemme, og det er ingenting som slår å sovne i en myk og god seng, til lyden av sauer som breker. Gjerne etter en utendørs middag og en iskald øl på Martha Meidell Restaurant, akkompagnert av solen som forsvinner ned i fjorden. Åh ♥
Er det noen av dere som har vært her i Rosendal? Og kanskje noen av dere har like mange fine minner herfra som meg?
