En dommer sa fredag at han vil vurdere en én times nødstilfelle fra forsvaret før han potensielt erklærer en feilrettssak i drapsrettssaken mot Lindsay Clancy etter at juryen sa at det ikke kunne komme til en enstemmig avgjørelse.
Dommer William Sullivan godtok forsvarets anmodning umiddelbart etter å ha kunngjort for retten at han ikke hadde noe annet valg enn å avslutte rettssaken i en feilrettssak.
Den timelange forsinkelsen gir forsvarsadvokat Kevin Reddington muligheten til å sende inn en nødanke til Massachusetts’ høyesterett, slik at jurymedlemmer kan fortsette å diskutere. Sullivan sa ellers at han ville erklære en feilrettssak.
«De trenger ikke engang å komme tilbake hvis jeg taper forslaget,» sa Reddington om jurymedlemmene, «men hvis jeg vinner forslaget, så må de selvsagt komme tilbake tirsdag.»
Clancy har vært tiltalt for å ha drept sine tre barn i 2023. Juryen sa fredag morgen at den ikke var i stand til å avgjøre om hun skulle holdes strafferettslig ansvarlig for deres død eller bli funnet uskyldig på grunn av sinnssykdom. Den emosjonelle rettssaken feide sosiale medier og inspirerte en landsomfattende diskurs om helse etter fødsel.
En feilrettssak har vært etterlengtet ettersom juryen ikke kunne komme til en enstemmig avgjørelse på flere dager. To ganger sendte Sullivan jurymedlemmer tilbake til rådslagning etter at de sa at de ikke kunne komme til en enstemmig avgjørelse – en gang på tirsdag og igjen på onsdag. Så på torsdag, etter at jurymedlemmer sendte dommeren et notat om at en jurymedlem er hengt opp på begrepet rimelig tvil, minnet han dem om at byrden ligger på påtalemyndigheten for å bevise utover enhver rimelig tvil at Clancy er skyldig.
Ingen av sidene bestred at Clancy, en tidligere arbeids- og fødesykepleier, drepte barna hennes. På rundt fem uker med vitneforklaring benektet heller aldri påtalemyndigheten at Clancy hadde psykiske problemer. I stedet hevdet påtalemyndigheten at fordi hun var deprimert, la hun en plan for å drepe barna sine i et forsøk på å få slutt på sin egen «elendighet».
Forsvaret hevdet imidlertid at Clancy led av postpartum psykose og ikke ble gitt den hjelpen hun trengte fra helsepersonell.
Reddington sår også tvil om grundigheten av politiets etterforskning av drapene, og uttalte på et tidspunkt at det ikke engang var en «elendig etterforskning» fordi det ikke var «ingen etterforskning».
Politiet analyserte ikke vindusskjermen Clancy hoppet fra da hun forsøkte selvmord etter drapene, sa Reddington, og la ikke inn en pose full av Clancys medisiner som bevis.
Rettssaken var full av hjerteskjærende øyeblikk. Clancy brøt sammen i ukontrollerbare hulker da medisinsk undersøker Barbara Olson vitnet om skadene Clancys barn fikk som et resultat av hennes forsøk på å kvele dem. Hulkene ble så høye og distraherende at dommeren beordret retten til pause. Etterpå holdt Clancy hodet nede på bordet.
Offiser Stephen Hall kjempet mot tårene under sitt vitnesbyrd da han husket å finne de døde barna i kjelleren.
Følelsene smittet over på sosiale medier. Da rettssaken ble sendt på TV, ble seerne raskt besatt av rettsforhandlingene og begynte å kringkaste sine egne teorier på nettet. Mødre kom frem for å dele sine erfaringer med postpartum psykose og depresjon, og andre delte konspirasjonsteorier om saken, inkludert ideen om at Clancys daværende ektemann var den som hadde drept barna deres.
Lindsay Clancy vitnet ikke, men hennes eksmann, Patrick Clancy – som siden har giftet seg på nytt – gjorde det.
Han snakket om å finne sin kone på bakken utenfor hjemmet deres etter at hun forsøkte selvmord. Etter at hun ble fraktet til sykehuset og stabilisert, sa han, fortalte hun ham at hun hørte en mannsstemme som ba henne drepe barna deres.
Noen dager etter drapene uttalte en GoFundMe-side for Patrick Clancy at han hadde tilgitt sin daværende kone.
«Jeg vil be dere alle om at dere finner det dypt i dere selv å tilgi Lindsay, slik jeg har gjort,» skrev han den gang. «Den ekte Lindsay var sjenerøst kjærlig og omsorgsfull mot alle – meg, barna våre, familie, venner og pasientene hennes. Selve fibrene i sjelen hennes er kjærlige. Alt jeg ønsker for henne nå er at hun på en eller annen måte kan finne fred.»
