Har du noen gang regnet over hvor mange timer du tilbringer sittende – om det så er i bilen, på trikken eller selvfølgelig limt fast til kontorstolen din? Dårlige nyheter: kroppen din er ikke helt fan. Men er det egentlig bedre å kaste stolen til side og jobbe stående? Ekspertene har svaret (og noen overraskelser på lur)!
Sittende arbeidsdag: Når komforten blir en felle
Sedentært arbeid betyr ofte at man blir sittende – nærmest urørlig – i lange perioder. Dette er en klassisk situasjon på jobben, der mange kun reiser seg for å hente lunsj. Men det å sitte i timevis dag etter dag, gir kroppen mye å klage på:
- Økt blodtrykk
- Opphopning i organene
- Vektøkning
- Muskelskjelettplager (TMS)
- Større risiko for hjerte- og karsykdommer fordi blodårene får svekket evne til å utvide seg og sende ut oksygen til organene
Som om ikke det var nok, begrenser denne stillesittingen energiforbruket vårt, noe som igjen kan føre til ubalanse mellom inntak og forbruk av kalorier. Resultatet? Økt risiko for diabetes type 2, overvekt og til og med fedme.
På toppen av det hele påvirker mangel på bevegelse og fysisk aktivitet også vår mentale helse. Studier slår nemlig fast at regelmessig trening reduserer stress, angst og depresjon. Sitter du dermed fem til syv timer per dag bak skrivebordet, mister du mange av disse fordelene – og energien daler.
Det er ikke bare kontorfolk som rammes: jurister, taxisjåfører, transportarbeidere, kundekonsulenter og helsepersonell er alle grupper beryktet for å sitte mye. Disse arbeidsmiljøene krever ekstra årvåkenhet og tiltak for å begrense skadene.
Stolens (lille) forsvar – og dens mange svakheter
Psykososialog Philippe Zawieja påpeker at å jobbe sittende noen ganger faktisk er et krav i visse yrker, og ja, det har noen fordeler. Ergonomisk stol med god korsryggstøtte og fothvilere gir en viss komfort – og en korrekt holdning kan redusere tretthet, muskelsmerter og leddplager. Sitteflaten gir også god stabilitet og konsentrasjon ved krevende oppgaver.
Men, dette er langt ifra et frikort. Overdrevet stillesitting fører som nevnt til mange helsefarer – og klager kroppen etter lenge i stolen, hjelper det ikke stort om stolen er ergonomisk eller ei. Bare noen få centimeters feiljustering mellom bord og stol er nok til å påføre kroppen plager i rygg, nakke, skuldre eller ben, ifølge Zawieja.
Hans råd? Ta pauser, reis deg, strekk deg, løs opp leddene, øv på små treningsøkter mellom møter og – ikke glem å lytte til kroppen din!
Jobbe stående: Frelse eller fadese?
Nå har høyderegulerbare pulter gjort sitt inntog på arbeidsplassene og lar deg veksle mellom sittende og stående. Å stå byr på mye friere bevegelighet og bedre blodsirkulasjon. Det holder aktiviteten oppe i både rumpa, korsrygg, bryst- og nakkemuskler – og det kan gi deg mer energi og skjerpet konsentrasjon. Zawieja antyder til og med at den fysiske spenningen ved å stå gjør oss mer våkne og produktive.
Men ikke fall for fristelsen til å bli stående hele dagen. For mye ståing kan nemlig gi sterke muskelsmerter i legger, føtter og korsrygg. Over tid har vi en lei tendens til å lene vekten på bare én fot, noe som kan gi skeivheter, spente muskler og stivhet.
- Gode sko
- Bruk av avlastningsmatte
- Regelmessige pauser for å sette seg ned og hvile
…er oppskriften fra Zawieja på å minimere risikoen.
Hvis du håper å gå ned i vekt bare ved å stå, må vi dessverre skuffe deg – det å stå gir bare litt økt kaloriforbruk sammenlignet med å sitte. En studie i The European Journal of Preventive Cardiology viser et gjennomsnitt på 0,15 ekstra forbrente kalorier per minutt – 54 kalorier på seks timer, altså omtrent én liten appelsin eller fem potetgullflak. Ingen mirakelkur, men heller ikke uten verdi: styrket muskelbruk fra å stå kan forbindes med lavere risiko for hjerteinfarkt, slag og diabetes, ifølge professor Francisco Lopez-Jiminez fra Mayo Clinic.
Alternativet: Kombinér og lytt til kroppen
Bør du da forkaste stolen til fordel for avlastningsmatte? Så enkelt er det ikke, mener Zawieja. Begge posisjoner har både fordeler og ulemper, og vi har slettes ikke alltid friheten til å velge. Ideelt sett bør man veksle mellom dem i løpet av dagen. Kanskje prøve å «sitte stående» (altså på en høy krakk) eller på en ergonomisk ball som lar bekkenet jobbe litt? Mange kontorbord kan faktisk tilpasses nettopp for å bytte ofte – så gjør gjerne det!
Selv når du sitter, er det smart å reise seg jevnlig for å kaste noe, hente kaffe, kopiere dokumenter eller gå på do. Sørg ellers for at bordhøyden er riktig når du står: underarmene skal hvile lett på underlaget, armene i ca. 90 graders vinkel og skuldrene være avslappet. Føttene bør ha jevnt trykk mot gulvet.
Zawieja oppsummerer: det beste rådet er å lytte til kroppen din! Strekk deg når du trenger det, endre stilling, reise deg og ikke bli «fange» i eget kontorlandskap. Får du ofte vondt, ta kontakt med bedriftshelsetjenesten eller en ergonom for råd.
Og arbeidsgivere, ikke glem: skrivebord som kan heves og senkes fritar ikke fra å investere i skikkelige stoler, fothvilere og annet nødvendig tilbehør. Litt ekstra innsats for de ansattes velvære bør ikke brukes til å feie større spørsmål under teppet (som ledelse eller mening med arbeidet), advarer Zawieja.
Så, sitt litt, stå litt, og viktigst av alt: lytt til kroppen. Kontorstolen er ikke alt – men den trenger heller ikke bli din verste fiende!
