Å leve med anger er virkelig en veldig universell menneskelig opplevelse – en som lærer oss verdifulle leksjoner og ofte styrer våre fremtidige beslutninger. Noen ganger handler imidlertid beklagelsene vi har om tapte muligheter eller valg som virkelig ville ha påvirket livene våre til det bedre.
Nylig ønsket Reddit-bruker Consequence_Green å høre om disse angrelsene da de spurte: «Hva er den største angeren du har i livet?»
Tråden fikk hundrevis av svar. Nedenfor er de beste og beste kommentarene:
1.
«Jagter kjærlighet så ung. Aldri ta deg tid til å finne ut hvem jeg er som person.»
2.
«Å bli i en jobb der jeg ikke ble respektert, og bli i ethvert forhold der jeg ble brukt og grensene mine ble krysset fordi jeg ikke visste hva grenser var!»
3.
«Jeg er overrasket over at ingen sa dette: begynner å røyke.»
4.
«Nesten alt jeg har bekymret meg for og mistet søvnen over har enten aldri skjedd eller vært så ille som jeg gjorde det i hodet mitt, men det har belastet meg tungt fysisk og psykisk på den tiden.»
5.
«Ikke kutte av giftige mennesker før, men jeg måtte lære mine egne grenser med den gjentatte syklusen.»
6.
«Jeg passer ikke på tennene mine.»
7.
«Begrenser min egenverdi og tro fordi jeg stammer når jeg snakker.»
8.
«Sover ikke nok. Det gjorde meg elendig og forferdelig å være i nærheten. Jeg gikk bare rundt i fortumlet og tok dårlige avgjørelser.»
9.
«Utrus mot mannen jeg har elsket mer enn noen. Han er det, han er DEN. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal begynne fordi det egentlig ikke er noen unnskyldning, men jeg inviterte hans og vennen min over en natt for å snakke med ham om en kamp som kjæresten min og jeg hadde havnet i, og så skjedde det at jeg aldri har vært utro før. men det har gått nesten to år, og jeg vet at han fortsatt gjør vondt fordi jeg gjør det, jeg ville gitt hva som helst for å ta det tilbake.»
10.
«At jeg ikke var snillere mot meg selv. Jeg mistet så mye tid og så mange kule muligheter fordi jeg følte at jeg ikke var god nok, eller jeg var for engstelig, eller bekymret meg for hva folk ville tenke om meg, osv. Dette manifestert i noe som en stemme i hodet mitt som forteller meg hvor forferdelig jeg hele tiden ble min egen mobber – og det ender opp med å være 24/7.
11.
«Slutte ut av college. Jeg fikk så hjemlengsel og ensom at jeg dro. Men hvis jeg ville ha blitt der bare noen uker til, vet jeg at jeg ville ha funnet folket mitt.»
12.
«Å jage noen som ikke brydde seg om meg. Jeg slet alltid med min egenverdi, og etter denne hendelsen følte jeg meg enda verre med meg selv. Jeg bestemte meg for å aldri kaste bort tiden min på noen som ikke så meg som verdig.»
1. 3.
«Jeg trente ikke hardt nok til å oppnå sportsdrømmene mine da jeg var ung. Jeg angret aldri på det før nylig, men å se sønnen min trene så hardt nå (han arvet mine atletiske gener, men med min kones arbeidsmoral) får meg til å lure på hva jeg tenkte på på den tiden.»
14.
«Å ikke åpne opp for sjelevennen min, og få henne til å tro at jeg skjuler ting for henne. Alt det var var flauhet for å være i ferd med å miste jobben min. Også tidligere traumer, som jeg regnet med var mitt eget ansvar å løse i stedet for å dumpe det på henne.»
15.
«Vi viser ikke nok kjærlighet og hengivenhet til min avdøde mor.»
16.
«Respekterer ikke min makt, intelligens og evner som kvinne. Jeg vokste inn i det, men det tok noen harde slag for å komme dit.»
17.
«Å være så sjenert og engstelig, bruke tid på å gjemme seg, ikke leve livet. Dessuten ikke flytte til utlandet. I stedet ble jeg på grunn av vennene mine, kjærestene, slektningene osv., og lot dem påvirke livet mitt og yrkesvalgene mine. Men noen ganger venner, kjærester og familie liker å holde deg rundt for enkelhets skyld, men ikke nøl med å gå når noe DE ønsker blir tilgjengelig.»
18.
«Jobbet for mye i 20-årene – før jeg visste ordet av det fylte jeg 28. I fjor sa jeg ja til hver catch-up, fest, bursdag og utflukt, og det var virkelig det beste året i livet mitt.»
19.
Og til slutt, «I begynnelsen av 20-årene kunne jeg ha bodd i utlandet med familie i noen måneder til et år i et solfylt middelhavsland. Jeg kunne hatt et strandliv: sommergrill, solnedgangsøl ved havet, osv. Jeg har aldri gjorde det. Nå er jeg i midten av 40-årene med boliglån, ansvar osv. Jeg har bodd i samme by hele livet. Hvis du noen gang får en mulighet til å gjøre noe slikt mens du har friheten den!
Du kan lese den originale tråden på Reddit.
Merk: Noen svar er redigert for lengde og/eller klarhet.