Har du noen gang følt at vennekretsen din krymper jo eldre du blir? Du er ikke alene – og forskningen har faktisk noen ganske gode forklaringer på hvorfor det skjer! Her får du svaret på hvorfor det ikke bare er blinkesko og barndommens gater som blir historie med alderen.
Den usynlige nedturen: Færre venner med årene
Vi har vel alle merket det: De som omgir oss blir færre etter hvert som årene går. Spesielt i vår nærmeste krets, kan det virke som om antallet venner er omvendt proporsjonalt med antallet levende lys på kaka. Tiden med kompisgjenger og veninnegjenger er tilsynelatende et tilbakelagt kapittel når man når en viss alder.
Samtidig lever klisjeen videre om at eldre gjerne har et snev av sure miner – typisk «bestemor-eller-bestefar-som-er-litt-smårar-og-skeptisk-til-folk». Så: Blir vi rett og slett menneskesky av å bli eldre? Svaret viser seg å være mer sammensatt enn bare en livstretthet over menneskeheten (selv om man av og til kan forstå den også!).
Forskernes detektivarbeid – 3 millioner analyserte relasjoner
Flere studier har gått i dybden på hvordan våre sosiale bånd endrer seg gjennom livet. En omfattende studie, i samarbeid mellom universitetene Aalto (Finland) og Oxford (England), har analysert data fra over tre millioner personer for å kartlegge sosiale interaksjoner via telefonsamtaler og sms.
Resultatene, publisert av The Royal Society Publishing, trekker opp noen tydelige linjer: Det skjer et markant fall i antall relasjoner, og det starter allerede før tredveårsdagen! Etter fylte førti, eskalerer nedgangen, og det er også noen forskjeller mellom menn og kvinner.
- Førtiårskrisen får altså (litt) statistisk belegg, men du trenger ikke å bli hypokonder av den grunn.
- Flere faktorer spiller inn, og prioriteringsevnen stiger med alderen. Glem FOMO – nå er det kvalitet fremfor kvantitet!
For mange dreier det seg om å sentrere livet rundt familien, spesielt i trettiårene, eller praktiske forhold som geografisk nærhet. Vennekretsen vår blir kort sagt smalere – eller mer nøye utvalgt – etter hvert.
Fra flokkdyr til kvalitetsbevisst – hva skjer med oss?
Dette handler ikke bare om trender eller kultur. Utviklingen av visse personlighetstrekk ser også ut til å sitte dypere. Jo eldre vi blir, jo mindre avhengige blir vi av gruppedynamikk. Identitetsjakten som ofte skyver oss mot fellesskap med «likesinnede», blir mindre viktig.
- Vi søker heller det som virkelig engasjerer oss – ikke bare for å pleie et offentlig image eller gjøre folk fornøyde.
- Erfaringen vokser, men det betyr ikke at livets lekser alltid er lært. Man får bare litt mindre lyst til å stille spørsmål ved alt.
Og la oss være ærlige – komfortsonen? Den blir diger med årene! Det blir mer komplisert å utfordre egne vaner og trygge rammer. Menneskene som gjenstår, er gjerne de du aktivt har valgt inn. Det handler om et fellesskap som føles trygt og kjent – og færre behov for å «eksperimentere» sosialt.
Færre relasjoner: Litt biologi, litt filosofi, fortsatt menneske
Det finnes også biologiske og universelle trekk ved dette. I en artikkel fra Courrier International, med henvisning til tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, forklarer økologen Josh Firth (Universitetet i Leeds) at det ser ut til å finnes en generell trend: Folk blir mindre sosiale med alderen. Dette observeres faktisk hos flere dyrearter!
- Ekspertene tror dette kan handle om at eldre ikke har det samme behovet for læring gjennom andre,
- og kanskje – et ønske om å unngå potensielle sykdommer.
Altså, det er ikke bare «oss mennesker» – også i dyreriket strammer man inn omgangskretsen med alderen. Kanskje det er et biologisk trekk vi aldri helt har sluppet?
Konklusjon: Å ha færre venner etter fylte 30 er i høyeste grad normalt – og kanskje til og med naturlig. Så neste gang du teller vennepar på én hånd, husk: Det handler om prioriteringer, trygghet og litt ønske om kvalitet. Kanskje er ikke «voksentid» synonymt med sur bestemor likevel, bare med litt mer utvalgt selskap!
