Du har sikkert hørt noen si: «Det gjør ikke noe om maten er en dag over datoen!» Men er det egentlig så ufarlig å trosse datostemplingen? Ekspertene advarer: Noen matvarer må du virkelig aldri spise etter utløpsdatoen – ellers risikerer du å havne på helsestasjon i stedet for middagsbordet!
Bruk fornuften: Forstå forskjellen på datomerkingen
Først og fremst: Hva betyr egentlig datostempelet på maten? Det finnes to hovedtyper datoer på emballasjen:
- Best før – Dette kalles minimum holdbarhetsdato (DDM). Dette sier hvor lenge maten forventes å ha god smak, konsistens og næringsinnhold. Ifølge den franske forbrukermyndigheten DGCCRF kan matvarer med overskredet DDM trygt spises – så lenge emballasjen er intakt. Holdbarheten på smaken kan variere, men du blir ikke forgiftet av en svak sjokoladebit eller tørre pastaskruer.
- Siste forbruksdag – Dette er holdbarhetsdato (DLC), og betyr: Stopp! Denne maten er mikrobiologisk svært lettbedervelig. Etter denne datoen kan produktet utgjøre en reell fare for helsa, og du bør ikke spise den, selv om fargen eller lukten virker normal.
Noen matvarer holder lenge selv etter datoen: tørrkaker, sjokolade, honning, pasta, ris, krydder, frossenmat og hermetikk – de kan du gi en sjanse, gitt at emballasjen ikke er ødelagt.
Disse seks matvarene må du ALDRI spise etter utløpsdato – ekspertenes advarsler
- Rått og ferskt pålegg (spesielt skinke og pølser): Har du en skinkeskive liggende? Kast den hvis datoen er passert – selv om lukten er akseptabel! Rå pålegg kan inneholde farlige bakterier som salmonella, som særlig truer eldre og gravide. Pålegg kjøpt i løsvekt må spises samme dag.
- Rødt kjøtt – spesielt kjøttdeig: Når kjøttdeigen har passert dato, skal den ut av kjøleskapet fortere enn du rekker å si «stekeskorpe». Rått kjøtt, og særlig kjøttdeig (som har stor overflate og mye kontakt med luft), gir bakteriene fritt spillerom. Symptomer på matforgiftning fra kjøtt kan være alt annet enn delikate.
- Fersk fisk: Fersk fisk bør spises samme dag eller senest dagen etter kjøp. Glem alt om «modning» i kjøleskapet! Blass hud og matt blikk? Da er fisken ferdig med deg – ikke motsatt.
- Egg: Egg kan i utgangspunktet holde i 28 dager etter legging, men husk at de ofte står i butikkhyllene opptil tre uker. For hardkokte egg: maks tre uker etter leggedato. Er skallet sprukket, må egget rett i søpla. Ikke vask skitne egg – det øker faren for forurensning! Velg alltid egg med ferskest mulig datostempel.
- Ferdigretter med fløte og saus: Ferdigmat med saus eller fløte er nesten alltid en bakteriefest etter utløpsdatoen. Disse bør spises straks, mens andre ferdigretter kan holde maks to dager etter datoen.
- Upasteurisert ost (rå melk): Trodde du ost bare blir bedre med alderen, sånn som god vin? Gjelder ikke for upasteuriserte oster! Har datoen gått ut, skal du være streng og la den ostedrømmen dø. Andre oster kan spises noen dager etter dato, men ikke mer enn én uke.
Ekstra advarsel: Hermetikk kan være farlig
De fleste hermetikkbokser tåler tiden godt, men hvis boksen er bulet eller på annen måte skadet – kast den! Risikoen er da botulisme, en sjelden, men alvorlig sykdom som kan føre til lammelse og til og med død, uansett utløpsdato.
Avslutning: Våg å snuse, men ikke spill russisk rulett med smaken!
Det viktigste rådet fra ekspertene er enkelt: stol på sansene dine, men aldri på bekostning av helsa. Er du i tvil om rått kjøtt, egg, oppskjært pålegg eller fisk? Ikke spis det! Og husk: dobbeltsjekk datostemplingen når du handler, ikke bare når du fyller kjøleskapet. En ekstra snus og et kritisk blikk kan være forskjellen på god mat og dårlig mage.
Så neste gang du rydder i kjøleskapet, husk: Å spare på feil produkter kan koste deg mer enn en bomtur til butikken!
