Fryser du ved 19 grader? Kanskje ville folk fra det forrige århundre rynket på nesen av vår klaging – og det med gode grunner! For hvordan holdt egentlig folk varmen før i tiden? Ekspertene avslører gamle knep og myter – kanskje er du klar for å sove med ullsokker OG mate sauen på soverommet?
Var komfort en luksus eller en nødvendighet?
Termisk komfort – altså hvorvidt vi syns det er behagelig varmt hjemme – er ikke en biologisk lov, men rett og slett en sosial konstruksjon. Før moderne termometre ble vanlige, var det vanskelig å vite nøyaktig hvor kaldt det egentlig var inne. Likevel anbefalte leger på 1700-tallet at temperaturen på soverommet burde ligge mellom 12,5°C og 15°C. På 1800-tallet og fremover begynte folk – spesielt i byene og blant borgerskapet – å løfte blikket og fundere over standarder for oppvarming. Enda på slutten av 1900-tallet var det vanlig i franske landdistrikter at soverom aldri var oppvarmet. Ungene gjorde leksene sine på kjøkkenet, og var glade for å ha en varmeflaske og kanskje nattlue.
Vi må faktisk vente til midten av 1900-tallet før det ble «normalt» å garantere 18°C inne, og det kun hvis det var -5°C ute! Da kom også reklameslagord som «Evig vår hjemme» og «Skap ditt eget lille Paris». De som installerte varmeanlegg måtte kunne love dette, ellers kunne man faktisk gå til rettssak!
Smarte, gamle oppvarmingsknep
Fortsatt ikke overbevist? Kanskje dette gamle utvalget med finurligheter hjelper deg i kampen mot sur vinter:
- I såkalte alkover (små nisjer med seng eller gardiner) holdt varmen seg bedre – genialt for frysepinner!
- Ofte samlet hele familien seg i ett rom for å spare på varmen. Ikke rart det ble diskusjoner om hvem som slapp ut mest kroppsvarme.
- Mange vasket seg – og noen sov! – på kjøkkenet. Dit trakk både folk og dyr for å dele på kroppsvarmen. Poenget? Foruten å slippe unødvendig nattevandringsmaraton etter dyrefôr, fikk man nok en varm dyne på kjøpet. En hygienisk utfordring ifølge samtidens leger, men ikke minst en populær overlevelsesstrategi!
- Så var det klærne: Flersjiktsprinsippet (eller «konentriske omslag» som snobben sier) dominerte garderobene. Varme vester, polstrede morgenkåper og kanskje et lag papiravis innerst om vinteren. Selv Bossuet, forfatteren, skrev netter igjennom med to jakker på og føttene godt plantet i en bjørneskinnspose. Tar du utfordringen?
- Varmeflasker og den berømte kobber-bassinoiren (kjent som varme-panne): Aske eller glør ble lagt i pannen før man sveipet den mellom lakenene – nervene presset på for å unngå brann underveis…
Fra «skap din egen sydentur» til dagens t-skjortevarme
Det var først under de såkalte Trente Glorieuses (etterkrigstiden med økonomisk vekst) at folk forventet 19-20 grader inne. Tidligere ble 14-15 grader oppfattet som akseptabelt, og 20 grader var nesten uutholdelig varmt! Det var slett ikke vanlig å tasse rundt inne i bare skjorte; man pakket seg heller inn, selv i eget hjem. Termen komfort ble rett og slett ensbetydende med at man kunne ta på seg en t-skjorte under duntrekket – en forestilling langt unna de trekkfulle vinduene til våre forfedre.
Kravene til varme varierte også etter rom: Man fyrte lite eller ikke i soveværelset, mens badet gjerne skulle være en badstue (hvis man hadde bad i det hele tatt), og kjøkken og korridor var mer for de hardføre.
Hva kostet egentlig kulda?
Tallene fra La Suisse au tournant du siècle viser at klær utgjorde store deler av familieutgiftene (11,4% for en tekstilarbeider, 13,3% for en lærerfamilie), mot bare 2,6% i dag (basert på moderne budsjett i Sveits). Oppvarming og belysning slukte også mye penger: 4,1% for arbeiderfamilien og hele 31,1% for læreren. Og for de aller fattigste kunne boforholdene være harde – kulda var aldri langt unna.
Så neste gang du hutrer ved 19°C, husk: før i tiden var det vanlig å klumpe sammen hele familien, pakke seg inn i lag-på-lag – og varme seg både med sau og avis. Komfort er, tross alt, et spørsmål om vaner. Hvor mange lag har du på deg i dag?
