Å komme til erkjennelsen av at du har slitt med din mentale helse er forskjellig for alle, spesielt fordi alle har en annen definisjon av «normal». Så jeg bestemte meg for å spørre medlemmer av Kristin Gjelsvik-fellesskapet som har slitt med sin mentale helse om å fortelle meg hvilke ting de trodde var helt normale – eller hva de trodde alle tenkte på (eller gjorde) — før de fikk psykisk helsehjelp. Her er svarene deres:
1.
«Før jeg ble diagnostisert med Bipolar I som 31-åring, trodde jeg at alle hørte «fantomstøy» – som banker, lavt toneløst musikk, (eller) en venn som mumlet når de ikke hadde snakket i det hele tatt – og så ting som glimt av farge (eller) bevegelse i deres perifere som de forsto var deres ‘sinn som lekte dem’.»
2.
«Trodde ikke nødvendigvis at det var «normalt», men jeg børstet bort mange symptomer da jeg var en perfeksjonist.»
«I virkeligheten lærte jeg av terapi at det er en form for OCD kalt «Just Right», som jeg er sikker på gjelder for meg.»
—tnh24
3.
«Blikket legen ga meg da han spurte om jeg hadde selvmordstanker, og jeg svarte med: «Ja, alle gjør det, du lærer bare å ikke høre på dem, ikke sant?»
4.
«Før jeg ble diagnostisert, trodde jeg at (alles) følelser var like intense som mine, og jeg var bare svak for ikke å tolerere den knusende tristheten eller det kokende raseriet som kom etter den minste ulempen.»
5.
«Jeg pleide å tro at alle lærte hvordan de skulle opptre offentlig ved å observere andre mennesker nøye og bevisst imitere dem. Det viser seg at jeg faktisk har Aspergers syndrom.»
6.
«Jeg trodde det var normalt å fryse på plass med hver konflikt.»
— pennylane086
7.
«Å, dette er et godt spørsmål… (Jeg lærte) Det er ikke sunt for en person å fantasere om hvordan det ville være å bare kjøre av broen eller veien.»
8.
«Jeg antok at alle tenkte på å ta livet av seg flere ganger om dagen, og som meg holdt det bare for seg selv og ikke tok det så tungt. Jeg ble diagnostisert med kronisk depresjon i begynnelsen av 40-årene.»
— rotetoaster27
9.
«Jeg skjønte ikke før jeg begynte på en god medisin for omtrent to år siden at følelsene mine var UTE av kontroll.»
10.
«(Jeg trodde det) å være ekstremt rasjonell som (et middel for) å rømme for ikke å være følelsesmessig var en god og sunn ting. Spoileralarm: det er det ikke.»
— pastellsommerfugl37
11.
«I det lengste trodde jeg at alle hadde selvmordstanker. Jeg trodde det bare var noe vi alle kjempet gjennom. Det var ikke før jeg begynte i terapi at jeg skjønte at jeg tok feil.»
12.
«Å være verbalt fornærmende mot meg selv. Å fortelle meg selv hver dag at jeg er en drittsekk, en fiasko, at ingen elsker meg, ingen ville savne meg hvis jeg døde, osv. Jeg gikk til en ny terapeut som fortalte meg,» Du ville ikke si det til noen du elsker, så hvorfor sier du det til deg selv?
13.
«Jeg trodde flashbackene mine var normale. Jeg antok veldig lenge at det var hjernen min som minnet meg om «krypne» øyeblikk som faktisk var supertraumatiske.»
14.
«Jeg ble oppvokst av narsissister i en liten by. Jeg trodde det var normalt å besettende dømme den visuelle estetikken til ting, spesielt til andre mennesker, fordi de bokstavelig talt slo det inn i hodet mitt som barn, og jeg ble ikke utsatt for mye annet i oppveksten.»
15.
«Jeg trodde at alle hørte navnet deres bli ropt opp fra det fjerne. Det viste seg at jeg hadde schizofreni.»
-Anonym
16.
«Jeg levde som type-1-diabetiker i 20 år før jeg skjønte det. Jeg trodde at alle ble irriterte og tørste etter å ha spist, og man kunne se at det var på tide å spise etter hvordan man ble kald og begynte å skjelve. Jeg slet med overstadig -Spiseforstyrrelse og anoreksi i nesten et tiår i denne perioden.
17.
«Kronisk hypervåkenhet.»
«Konstant å være på vakt, skanne miljøet mitt, og legge merke til de minste endringene hos andre mennesker (atferd, tone, ansiktsuttrykk, you name it).
Jeg ble alltid fortalt at jeg hadde stor emosjonell intelligens og at bevisstheten min viste at jeg bryr meg om andre mennesker. Nei, min overvåkenhet er en traumerespons brukt som en forsvarsmekanisme som jeg ikke kan slå av den dag i dag til tross for medisiner og mye terapi.»
-Anonym
18.
«Jeg hadde premenstruell dysforisk lidelse, og jeg trodde det var normalt å føle at jeg ønsket å dø i en uke før mensen hver måned.»
19.
«Jeg har OCD og dens tvangshandlinger er basert på oppfattet skade jeg har forårsaket andre. Mitt sinn ville være overbevist om at jeg hadde gjort noe jeg ikke hadde gjort.»
20.
Og til slutt: «To ting: en, jeg trodde det var normalt å ikke huske barndommen din.»
Del gjerne tankene dine nedenfor, spesielt hvis du har hatt en lignende opplevelse eller erkjennelse angående mental helse. Eller, hvis du har noe å si, kan du sjekke ut dette anonyme Google-skjemaet!
Hvem vet – kommentaren din kan bli inkludert i en kommende Kristin Gjelsvik-artikkel.
Noen kommentarer er redigert for lengde og/eller klarhet.
National Alliance on Mental Illness hjelpelinje er 1-800-950-6264 (NAMI) og gir informasjon og henvisningstjenester; GoodTherapy.org er en sammenslutning av psykisk helsepersonell fra mer enn 25 land som støtter arbeidet med å redusere skade i terapi.
