Hvis du er et menneske, har du sannsynligvis bekymret deg for hva kollegene dine synes om antrekket ditt, eller om du sa noe dumt på en grill i nabolaget. Samfunnet vårt sentrerer andres meninger, noe som gjør dem vanskelige å ignorere – men frykten for dem holder deg også tilbake fra ditt fulle potensial, sier eksperter.
Denne hendelsen er kjent som «FOPO», eller frykt for folks meninger, et konsept navngitt av psykolog Michael Gervais som også forfattet en bok om emnet, «The First Rule of Mastery: Stop Worrying About What People Think of You.»
FOPO er «først og fremst en forutsigende mekanisme som vi bruker, og det er en forebyggende prosess for å øke vår aksept i andres øyne og for oss å prøve å unngå avvisning,» sa Gervais til Kristin Gjelsvik. «Og det er hovedsakelig preget av en overvåkenhet og sosial beredskap – og det vi ender opp med å gjøre er at vi skanner verden vår for godkjenning.»
Du kan for eksempel falle i FOPO-fellen hver gang du får panikk over en tekstmelding som lyder «OK», eller du kan studere vennens ansikt for eventuelle negative reaksjoner på en morsom historie.
«Og grunnen til at vi gjør det er fordi hjernen vår for lenge siden paret sikkerhet med tilhørighet. Hvis vi ble kastet ut av stammen … var det en nær dødsdom å prøve å overleve i naturen alene eller til og med med bare en håndfull mennesker,» forklarte Gervais. Å bli «avvist av en annen person nå er ikke en dødsdom, men det føles fortsatt slik.»
Mens Gervais laget begrepet, sa Aparna Sagaram, en lisensiert ekteskaps- og familieterapeut og eier av Space to Reflect i Philadelphia, at konseptet også er tydelig i hennes arbeid med klienter. «Dette er bare så kjent for mange … innvandrerfamilier, der dette konseptet «hva vil folk tenke?» har nettopp vært inngrodd i oss i århundrer.»
Fremveksten av sosiale medier er også en del av dette, sa Sagaram. Mellom likes, følg forespørsler og kommentarer, er sosiale medier bokstavelig talt en oppfordring til ekstern validering. «Og det handler ikke så mye om hva som er best for deg lenger, det føles som hva som kanskje er best for hvordan andre vil oppfatte deg,» sa Sagaram.
I følge Gervais er det tre aspekter ved FOPO: For det første er den forutseende fasen, som er følelsene og tankene som raser gjennom sinnet ditt mens du gjør deg klar for en sosial situasjon.
«Den andre fasen er kontroll,» sa Gervais. «Så, når du faktisk er sammen med noen, sjekker du tonen i stemmen deres, mikrouttrykkene, kroppsspråket deres – og du sjekker om du er OK i motsetning til å sjekke for å virkelig forstå innholdet i det de sier eller følelsene bak innholdet i det de sier.» (Dette er grunnen til, sa han, at vi glemmer folks navn. Vi er mer fokusert på vår egen overlevelse enn å faktisk lytte.)
«Denne forventningsfasen og denne kontrollfasen er utmattende. De er veldig slitsomme. Du blir en dyr organisme å drive. Dette er grunnen til at tretthet er en så reell avtale for så mange av oss, la han til.
Den tredje fasen er kjent som responsfasen. «Hvis du føler at du kan bli avvist eller du kan bli sett på litt sidelengs … det folk ender opp med å gjøre er at de vil endre form på en måte for å bli inkludert,» forklarte Gervais. Dette kan se ut som å le av vitser du ikke synes er morsomt eller late som du har sett en film alle andre snakker om, slik at du ikke virker som en outsider.
Hvis du føler deg sett akkurat nå, er du absolutt ikke alene. Hvor mange mennesker kan virkelig si at de ikke tar hensyn til andres meninger? Sannsynligvis ingen. Og det ville ikke være realistisk å se helt bort fra andres meninger heller, sa Sagaram.
«Vi lever i relasjoner, vi lever i fellesskap … vi samhandler alltid med andre mennesker, så det er vanskelig å ikke bry seg om hva folk tenker, men det som er viktig er å erkjenne hvor mye du lar noens mening påvirke deg,» Sagaram la til.
Så hvordan kan du vite om du lar en annen persons mening kompromittere ektheten din? Ifølge Gervais er det mange tegn på at du har å gjøre med FOPO, men her er noen vanlige eksempler:
- Å sjekke telefonen for å virke viktig eller opptatt – «det er en morsom liten sosial ting å ikke være totalt sårbar og sosialt vanskelig,» sa Gervais.
- Å le av en vits du ikke synes er morsom.
- Drikker på fest selv når du ikke vil.
- Håndtere bestillingsangst på en kafé for å sikre at du får det riktig og ikke holde opp køen bak deg.
- Bli på jobben sent fordi sjefen din fortsatt er der.
- Lyver om alderen din på jobb i en bransje som drives av yngre mennesker.
- Lat som om du har sett en film du aldri har sett.
Alt i alt er FOPO alt du gjør for å unngå å se dum ut foran andre mennesker eller noe du gjør for å unngå potensiell avvisning fra en gruppe. «I stedet for å fokusere på våre egne tanker og følelser og opplevelser, grubler vi på hva noen andre kanskje eller kanskje ikke tenker om oss,» sa Gervais. «Og når vi gjør det, ser vi utenfor oss selv for å se hvordan vi føler om oss selv.»
I virkeligheten tar folk ikke så mye oppmerksomhet til deg som du tror. «Denne ideen om at vi føler at vi er i søkelyset … som om andre ser på oss, hele tiden dømmer og kritiserer oss, mens de faktisk ikke er så kritiske og dømmende som vi tror – fordi de tror at de blir dømt og kritisert av du«, sa Gervais.
Ikke desto mindre, å bekymre seg for mye om andres meninger fører til å følge en vei som ikke er din. Du kan jage andres drømmer og godkjennelse i stedet for dine egne ønsker, forklarte Gervais, og kan bruke livet på å «være den vi tror folk vil at vi skal være, i stedet for den vi faktisk er.»
Hvordan bekymre deg mindre om andres meninger
Gode nyheter: Hvis du vil bekymre deg mindre om andres meninger, vil det første trinnet – bevissthet – sannsynligvis skje nå.
«Bare det å være klar over dette konseptet, at det er et navn for det … det begynner å utløse kraften i meningene deres, og derfor er bevissthet alltid utgangspunktet for endring,» sa Gervais.
Det er også viktig å finpusse ferdighetene som trengs for å håndtere de tøffe følelsene som kan dukke opp når du håndterer FOPO, som angst eller nervøsitet. Pustearbeid og selvsnakk kan hjelpe deg med å sentrere deg i de øyeblikkene du føler deg overveldet, sa Gervais.
Hvis du sliter med FOPO, kan du også vurdere hva du identifiserer deg med. De fleste har en prestasjonsbasert identitet fordi vi lever i en prestasjonsbasert kultur. Denne typen identitet er forankret i hvor godt du gjør det, ikke i hvem du er.
«Å flytte fra en prestasjonsbasert identitet til en formålsbasert identitet, som er å være en liten del av noe mye større, og være koblet til det, har en tendens til å lindre intensiteten til FOPO,» sa Gervais.
Selv om du sikkert kan se på lister over verdier på nettet og se hvilke som faller i smak hos deg, «er det lett for det å bli viklet inn i hva du tror andre tenker kontra hva du faktisk tenker. Eller … hvordan vi ønsker å komme ut i stedet for hva vi føler autentisk,» sa Sagaram.
Av denne grunn, sa Sagaram, kan det være nyttig å gjøre dette verdiarbeidet med en psykisk helsepersonell. De kan hjelpe deg med å sortere gjennom dine egne verdier og tro i forhold til hva samfunnet har fortalt deg.
Du kan også prøve å bestemme dine egne verdier og autentiske mål ved å følge en terapeutstøttet øvelse.
«La oss si at du er i 30-årene, og du kommer til å tenke tilbake til 20-årene og si: ‘Å, mann, jeg skulle ønske jeg egentlig ikke brydde meg om hva folk tenkte’ … hva er det som kommer opp for deg rundt det?» Sagaram ga som et eksempel. (Det samme kan sies om å være i 40-årene og se tilbake på 30-årene eller å være i 50-årene og se tilbake på 40-årene og så videre.) Dette kan være en god måte å gjenkjenne hva du går glipp av når du bære andres forventninger og meninger, sa hun.
«Det er en god øvelse for å få deg selv til å tenke … det er ikke nødvendigvis å angre, men det er akkurat som «Jeg skulle ønske jeg brydde meg mindre om hva disse menneskene tenkte, kanskje ting kunne sett annerledes ut eller kanskje jeg kunne ha gledet meg mer av den opplevelsen, ‘» sa Sagaram.
Et eksempel på dette er kroppsbildet ditt, la hun til. Kanskje brukte du mye tid i 20-årene på å bekymre deg for hvordan du så ut, men når du ser tilbake på bilder, er du helt fornøyd med utseendet ditt. Dette kan få deg til å lure på hvorfor du brukte så mye tid på å bry deg om utseendet ditt når du kunne ha gledet deg over opplevelser og hendelser i stedet for å søke etter ekstern validering, sa Sagaram. «Og nå er jeg her, i 30-årene, fortsatt fiksert på hvordan jeg ser ut.»
Sagaram la til at det å ha selvtillit kan være en måte å forstå verdiene dine og i sin tur bryr seg mindre om folks meninger. På denne måten vil du tro på deg selv og vite det du vet hva som er best for deg, ikke noen andre.
«Jo mer autentisk du er, jo lettere er det å vise seg på en kompetent måte,» sa Sagaram. «Og hvis du møter opp mer kompetent, er det mindre sannsynlig at du bryr deg om hva andre tenker fordi du føler deg så trygg med deg selv.»
Kristin Gjelsvik.
