Det er vanskelig å slå på nyhetene eller se på nettet uten å se noe relatert til fugleinfluensa. Også kjent som H5N1, sprer viruset seg i noen få stater over hele landet og gjør dyr og gårdsarbeidere syke.
I tillegg ble fugleinfluensavirus nylig funnet i rå melk; forrige uke beordret det amerikanske landbruksdepartementet at både rå og upasteurisert melk må testes for fugleinfluensa.
Gitt omstendighetene er det bare naturlig å bekymre seg for viruset, så vi ba eksperter dele sine tanker. Nedenfor er de samfunnsmessige og helsebaserte bekymringene de har om fugleinfluensa akkurat nå:
De er bekymret for gårdsarbeidere som utgjør de fleste tilfeller av fugleinfluensa.
Eksperter sa til Kristin Gjelsvik at den gjennomsnittlige personen ikke trenger å få panikk på dette tidspunktet.
«I dag er den største frykten jeg har for folk som vi vet blir eksponert for dette viruset direkte – så det er gårdsarbeiderne,» sa Dr. Jennifer Nuzzo, professor i epidemiologi og direktør for pandemisenteret ved Brown University School av folkehelse på Rhode Island.
Gårdsarbeidere som er i nær kontakt med fjørfe og kyr er for tiden i faresonen og blir i stor grad smittet; 56 av de 58 rapporterte fugleinfluensatilfellene i USA i år kan spores tilbake til storfe- eller fjørfeeksponering, ifølge Centers for Disease Control and Prevention.
«Vi vet allerede at de blir smittet, og vi vet at de blir syke, og heldigvis har de ikke blitt veldig syke,» sa Nuzzo. «De har ikke blitt alvorlig syke, de har ikke dødd, men vi vet bokstavelig talt ikke hvorfor det skjer.»
De tar også hensyn til saker som ikke er gårdsarbeidere.
En kanadisk tenåring uten underliggende helsetilstander ble også smittet med fugleinfluensa og havnet på sykehuset.
«Det viser deg bare hvor mye av et spill det hele er, fordi du bokstavelig talt ikke kan forutsi det. Kommer du til å bli som gårdsarbeideren som får et ærlig grusomt tilfelle av konjunktivitt og noen luftveissymptomer, eller kommer du til å bli som tenåringen i British Columbia? Du vet ikke, sa Nuzzo.
«Jeg vil være tydelig. Jeg snakker ikke om allmennheten. Jeg snakker om folk som vi vet blir utsatt for dette viruset, la hun til. «Dette viruset er ennå ikke i stand til å spre seg mellom mennesker, og selv om vi også ser økende tilfeller med ukjent eksponering – noe som betyr at vi ikke vet hvor de har det fra – er det også bekymret for meg, men disse hendelsene er fortsatt ganske sjelden.»
De er bekymret for at den kan bytte gener med sesonginfluensa, noe som gjør den i stand til å spre seg lettere.
«Bekymringen er at H5N1 er en fugleinfluensa. Influensavirus er beryktet for å endre seg. De kan skifte over tid, de kan reassortere med hverandre og gjøre mye større skift ganske raskt,» sa Meghan Davis, en førsteamanuensis ved Institutt for miljøhelse og ingeniørfag ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Maryland.
«Grunnen til at dette er viktig er at hvis du ville ha en person som er infisert med både H5N1 og en sesonginfluensa, kan du nå ha en av de større reassorteringshendelsene,» fortsatte Davis. «Så, noe bytte av genene … du kan kanskje gi H5N1-virusgener som gjør det mer virulent hos mennesker eller som gjør det mulig å overføre lettere fra person til person, og det er definitivt noe vi ønsker å forhindre .»
De er bekymret for infeksjoner hos husdyr.
«For meg, som en dyrehelsespesialist, er jeg veldig bekymret for mengden sykdom vi ser hos dyr, noe som er ekstraordinært,» sa Davis. «Vi snakker om millioner av fugler tapt. Vi har mange melkekyr berørt — jeg tror vi nå er oppe i over 700 besetninger i landet som har blitt påvirket av det. Det er også et virus som kan være dødelig hos enkelte arter, ikke bare sjøpattedyrene vi har hørt om tidligere år, men også katter.»
Dette gjelder katter på gårder som drikker rå melk i tillegg til huskatter, hvor forurensningskilden er uklar, sa hun. Katter kunne ha hatt kontakt med en død fugl som er infisert med viruset, rå melk eller andre infiserte dyr, med Davis som bemerket at «vi har funnet ut at viruset kan infisere mus, og så det er også en stor bekymring.»
«Jeg prøver virkelig å få det ut om kattene, fordi jeg tror at det er så mulig at en infeksjon kan oppstå,» sa hun. «Og jeg bekymrer meg … for hvis du har et kjæledyr smittet i et hjem, er det en helt annen type eksponering enn å drikke rå melk eller ha yrkeskontakt som arbeider på en gård.»
Disse infeksjonene kan skje hos folk som unngår potensielle forurensningskilder som rå melk og gårder fordi de er immunsupprimerte eller gravide, forklarte Davis.
«Vi vet bare ikke hva vi kan se når det gjelder typen infeksjon som kan komme ut av den typen eksponering,» sa hun.
Davis bemerket også at de samme bekymringene gjelder andre husdyr som hunder, som også kan komme i kontakt med fugler, mus eller andre infeksjonskilder.
De er bekymret for forbruket av rå melk.
De siste månedene har rå melk vokst i popularitet ettersom folk som Robert F. Kennedy Jr. og Gwyneth Paltrow fremmer drikking av den. Imidlertid er rå melk kjent for å bære skadelige bakterier og har ikke påviste helsemessige fordeler sammenlignet med pasteurisert melk. Dessuten er rå melk direkte knyttet til fugleinfluensa.
«Hvis du er en som drikker rå melk … her er det jeg er bekymret for: Viruset sprer seg til flere og flere melkebruk. Vi vet at når kyr blir smittet, er mengden virus som er i melken deres veldig høy. Vi vet også fra dyrestudier at inntak av H5N1-infisert melk kan gjøre disse dyrene som spiser den veldig syke, inkludert fæle nevrologiske symptomer, sa Nuzzo. «Så når jeg kobler disse prikkene, forteller det meg at jeg ikke tror jeg ville drikke rå melk.»
Du trenger imidlertid ikke være bekymret hvis du drikker pasteurisert melk.
«Kommersiell pasteurisering, som bringer melk til en viss temperatur i en viss tid, noen ganger under press, er effektiv til å inaktivere viruset,» sa Davis.
Hun bemerket også viktigheten av at USDA bestiller rå og upasteurisert for å bli testet for fugleinfluensa, og forklarte at testing vil hjelpe tjenestemenn med å fastslå infiserte gårder.
De er bekymret for at forholdene som forårsaker pandemier bare blir verre.
«Jeg tror det er veldig viktig for folk å forstå at forholdene som gir opphav til pandemier bare blir mer uttalt,» sa Nuzzo. «Det kommer til å bli flere pandemier i fremtiden. Vi bør prøve å forhindre dem … å slå alarmer akkurat nå med H5N1 er et forsøk på å bare gjøre det.»
Hun forklarte også hvordan klima- og miljøendringer spiller en stor rolle i spredningen av nye patogener.
«De nye patogenene som har evnen til å infisere mennesker og deretter spre seg mellom mennesker, de må være ting som vi ikke har immunitet mot, og de fleste av dem kommer fra dyrelivet,» sa Nuzzo. «Så alt som ryster opp vår interaksjon med dyrelivet er det som potensielt skaper risiko.»
Dette inkluderer ting som avskoging, gjenplanting og endringer i arealbruk, sa hun, i tillegg til at «ville dyr har mer kontakt med mennesker, enten direkte eller gjennom tamme dyr, som kyr og griser.»
«Til syvende og sist handler det om å skape flere muligheter for folk til å bli eksponert for dyrelivspatogener (og) la disse dyrelivspatogenene bli tilpasset for å infisere og spre seg mellom mennesker,» sa Nuzzo.
De er bekymret for at samfunnet ikke gjør nok for å forberede seg på fremtidige pandemier.
Mange snakker om fugleinfluensa akkurat nå med god grunn.
«Vi prøver å få regjeringen til å gjøre mer for å komme i forkant av dette viruset, slik at det ikke blir et problem for allmennheten. Ingen ønsker å gå gjennom en ny pandemi, ingen vil at en gårdsarbeider skal miste livet bare for å ha lagt melk i kjøleskapene våre, sa Nuzzo. «Så vi slår på en måte alarm for å gjøre endringer i politikk og praksis som kan gjøre alle tryggere.»
Nuzzo bemerket at på grunn av hvor forferdelig COVID-19 var, har folk vanskelig for å forstå ideen om at flere pandemier vil skje, i håp om at de aldri trenger å gå gjennom noe sånt igjen. Og det hjelper ikke at samfunnet ofte er raske til å si at sykdomskriser er over – et problem som Nuzzo hevdet stopper oss fra å planlegge mer effektivt mot pandemier.
«Og jeg tror det er i veien for at vi gjør den typen ting som bare vil gjøre oss mer klare for disse hendelsene. … Det kan komme, kanskje ikke. Men hvis vi generelt sett er klare for det, så trenger vi ikke å sitte der og jobbe oss opp med det, sa hun.
Å stenge alt, slik tilfellet var med COVID-pandemien, er ikke hvordan samfunnet skal måtte svare på en pandemi, med Nuzzo som sa: «Det er ikke det å svare på en pandemi er ment å være.»
I stedet forklarte hun at for å begrense en potensiell fugleinfluensapandemi – eller en hvilken som helst pandemi, for den saks skyld – burde regjeringen fokusere på å forhindre at viruset infiserer flere gårdsarbeidere og dreper mennesker, komme i forkant slik at det ikke kan mutere og bli mer smittsom, utvikle medisiner og forbedre inneluftkvaliteten.
«Slik at når disse tingene skjer, skyller de ikke bare over oss og ødelegger livene våre,» sa Nuzzo.
Kristin Gjelsvik.
