Du vil ikke tro historiene bak disse 5 forlatte spøkelsesbyene i Frankrike
Å høre ordet «spøkelsesby» får det kanskje til å gå kaldt nedover ryggen din, som om du tamper inn i en dårlig B-film. Men frykt ikke! Dette handler ikke om overnaturlige fenomener, men om ekte steder der menneskene har forsvunnet — noen ganger på tragisk, andre ganger på temmelig merkelig vis. Hver by har sin egen historie, fra forsvunne beboere til stengte gater og krigsruiner.
Hva er egentlig en spøkelsesby?
Når vi snakker om spøkelsesbyer, mener vi byer eller landsbyer som har blitt forlatt og står tomme. Det kan skyldes:
- Naturlige katastrofer
- Krig
- Industriulykker
- Økonomiske kriser
- Mangel på naturressurser
- Dårlig tilgjengelighet
Med andre ord: En by trenger ikke spøkelser, bare litt (eller mye) uflaks.
Oradour-sur-Glane: Et nasjonalt sår i Haute-Vienne
Noen steder er så rammet av tragedie at de blir stående som monumenter. Oradour-sur-Glane i Haute-Vienne er kanskje den mest berømte spøkelsesbyen i Frankrike. Datoen 10. juni 1944 markerte inngangen til et mareritt: Den tyske 2. divisjon Walfen SS «Das Reich» stormet byen, plyndret og satte den i brann. 643 mennesker — menn, kvinner og barn — ble drept på brutalt vis. De få gjenværende overlevende ble flyttet til et nærliggende sted.
Oradour-sur-Glane står i dag som et nasjonalt minnesmerke over nazistenes brutalitet. Siden 1999 har byen hatt et minnesenter, hvor besøkende kan lære mer om massakren gjennom en permanent utstilling utviklet etter metodisk og lidenskapelig forskning.
Occi: Korsikansk øde skjønnhet i høyden
Reiser du nord på Korsika, over Lumio i regionen Balagne, finner du landsbyen Occi. Den ligger 377 meter over havet og var en gang et tilfluktssted for folk fra Spano. De søkte hit for å slippe unna de sarasenske angrepene som herjet Korsikas kyst i middelalderen. Noen århundrer senere valgte innbyggerne å forlate Occi til fordel for Lumio.
Da den siste innbyggeren døde i 1918, begynte Occi sakte å forfalle. I dag er stedet delvis rekonstruert og tar imot turgåere som blir belønnet med spektakulær utsikt over havet og Sant Ambroggio-kysten. Et paradis for den vandreglade — eller for deg som liker Instagram-bilder uten forstyrrelser!
Cumières-le-Mort-Homme, Poil og Brovès: Krig, fraflytting og militære eksperiment
- Cumières-le-Mort-Homme: Under første verdenskrig, 16. mars 1916, tok den tyske hæren kontroll på høydene av Mort-Homme i Meuse etter ti dagers kamp. En måned senere ble landsbyen Cumières også angrepet og til slutt okkupert. Etter krigen fikk Cumières status som «øde landsby, dødd for Frankrike». Siden 1922 har navnet på Mort-Homme-høyden vært koblet til Cumières.
- Poil: Denne fjellandsbyen i Provence-Alpes-Côte-d’Azur, beliggende 1 200 meter over havet, hadde nesten 300 innbyggere på 1900-tallet. Men stadig vanskeligere levekår, spesielt i mellomkrigstiden, presset folk ut av landsbyen. På 1930-tallet var Poil fullstendig forlatt. Nesten bare ruiner gjenstår i dag, men foreningen «Les Amis du Poil» jobber for å bevare sjarmen. Er du eventyrlysten, kan du til og med overnatte i en koselig hytte!
- Brovès: På 1970-tallet ble landsbyen Brovès i Var fullstendig slettet fra kartet på grunn av militærleiren Canjuers. Stedet ble brukt til trening, men ble til slutt ansett som for farlig og forlatt. Brovès er stengt for publikum, men de tidligere innbyggerne får samles én gang i året — på pinsedagen — for pilegrimsferd til landsbyens kapell, selv om Brovès samtidig forvitrer mer og mer hvert år.
Konklusjon: Spøkelsesbyer med mer enn én trist tone
Disse forlatte byene i Frankrike minner oss om sår, tap og samfunn i endring. Ikke alle historier slutter med optimisme, men de viser hvor tett våre liv – og byene våre – er knyttet til historien selv. Reiser du til noen av dem, får du ikke bare et glimt av fortiden. Kanskje hører du også vinden hviske om menneskene som en gang levde her. Og glem ikke: ta med niste – det er sjelden kafé i en ekte spøkelsesby.
