I en verden full av usikkerhet og utfordringer er det ganske vanlig å oppleve angst. Men mens litt stress er normalt, kan kronisk angst ha en skadelig effekt på ditt generelle velvære – inkludert hjernehelsen din.
En ny studie ledet av forskere ved University of Newcastle i Australia og publisert i Journal of the American Geriatrics Society fant at personer som håndterer angst har større sannsynlighet for å utvikle demens når de blir eldre.
Studien besto av 2132 personer i alderen 60 til 81 år hvis angstnivåer ble målt via Kesslers psykologiske nødskala, en 10-spørsmålsanalyse som måler angst og depresjon. Emnene ble fulgt i 10 år. Hver person rapporterte angstnivået sitt to ganger i løpet av 10-årsperioden – de som rapporterte angst begge gangene ble kategorisert som å ha kronisk angst, mens folk som rapporterte angst bare under den andre evalueringen ble definert som å ha nyoppstått angst.
Studien fant at personer med kronisk angst hadde 2,8 ganger større sannsynlighet for å utvikle demens, og de med nyoppstått angst var 3,2 ganger mer sannsynlig enn personer som ikke rapporterte disse forholdene. Folk som rapporterte angst under den første vurderingen, men ikke den andre, hadde ikke høyere risiko for å utvikle demens.
Hvordan henger angst og demens sammen?
Mens et engstelig øyeblikk kan være en normal reaksjon på en stressende situasjon, er pågående angst problematisk. Det er knyttet til både kardiovaskulær sykdom og hjernecelleskade, ifølge studien. Begge disse problemene kan sette deg i høyere risiko for å utvikle demens.
«Jeg har fortalt studentene mine ved Tulane i årevis at hvis det egentlig er dårlig for hjertet, er det dårlig for hjernen,» sa Dr. Gregory Bix, direktør for Clinical Neuroscience Research Center ved Tulane University i New Orleans . Bix er ikke tilknyttet studien.
For eksempel, «når blodtrykket ditt er ubehandlet og forhøyet, kronisk, fikk du skade på hjernen, noe som kan føre til kognitiv nedgang og demens,» sa han.
Forskere påpekte at folk med angst også er mer sannsynlig å engasjere seg i atferd som å ikke trene, røyke og ha et usunt kosthold, som alle kan føre til demens også.
«Psykisk helse og velvære påvirker hjertet, som igjen påvirker hjernen,» sa Bix. Det hele er en syklus.
Studien hadde en begrensning: Angstvurderingen var kun basert på de fire ukene av et forsøkspersons liv som førte til evalueringen. Deltakerne kunne ha opplevd angst før den fire uker lange måleperioden eller etter at de tok testen. Derfor er det en sjanse for at det er noen data som ikke er tatt hensyn til.
Angst og demens er reelle problemer for mange mennesker. Det er anslått at 301 millioner mennesker i verden opplever angst, mens 55 millioner mennesker anslås å ha demens – med det tallet som forventes å øke i fremtiden.
Å gjøre det du kan for å begrense angst og dens effekter, som høyt blodtrykk, er avgjørende for å redusere sjansene for å utvikle demens.
Men husk også at demensrisiko ikke er helt i din kontroll. «Hvis du har … førstegradsslektninger (som) en forelder som utvikler, for eksempel, Alzheimers eller andre former for demens, har du også økt risiko,» sa Bix.
Hvis du har en genetisk disposisjon for demens, er det ting du kan gjøre for å ligge i forkant av sykdommen. Den største nøkkelen er å gjenkjenne tegnene på utviklingen, bemerket Bix.
«Når vi blir eldre, er det de såkalte ‘senior-øyeblikkene’ som vi alle noen ganger kan ha, men dette er litt mer,» sa Bix.
Tidlig oppdagelse av hukommelsesendringer vil hjelpe leger med å bremse utviklingen av sykdommen. Disse kognisjonsproblemene kan se ut som å glemme ny informasjon, stille de samme spørsmålene, slite med å gjøre oppgaver som pleide å være enkle (som å lage en handleliste), problemer med å følge en samtale og mer.
Slik identifiserer og begrenser du angsten din.
Å lese en artikkel om sammenhengen mellom angst og demens kommer absolutt ikke til å gjøre noen med angst mindre, vel, engstelige. Imidlertid er det nødvendig å identifisere og redusere faktorene som bidrar til din generelle angst, ifølge Joseé Muldrew, en lisensiert profesjonell rådgiver og grunnlegger av The Looking Glass, en privat terapipraksis i Georgia.
«Det første jeg alltid oppfordrer folk til å gjøre er faktisk å ta et øyeblikk til å bremse ned og reflektere triggerne som dukker opp,» sa Muldrew.
Du kan gjøre dette ved å journalføre, skrive ned følelsene dine i notatappen på telefonen din eller spille inn talememoer hvis du ikke har lyst til å skrive, sa hun.
Spør deg selv: «Hva gjør jeg akkurat nå når jeg begynner å merke at angsten min topper seg? Hvilke tanker går gjennom hodet mitt? Er det noe spesifikt jeg opplever rett før utbruddet?» Muldrew foreslo.
«Det dette gjør er at det virkelig hjelper deg å være i stand til å gå tilbake og faktisk evaluere hva som skjer og utvikle forskjellige forbindelser så vel som etablerte mønstre som faktisk kan dukke opp,» fortsatte Muldrew.
Det kan også være nyttig å lytte til kroppen din, fordi angst ofte viser seg gjennom fysiske symptomer som rask puls, muskelspenninger og svette. Muldrew sa at du kan gjøre en kroppsskanning i sengen om morgenen (eller der du føler deg roligst og tryggest) for å finne utgangslinjen din. Gjør deretter en ny kort kroppsskanning midt på dagen for å finne ut om det dukker opp noen følelser av angst. På den måten kan du undersøke hvordan miljøet ditt endret seg – er du for eksempel på jobb? ― for å identifisere utløserne dine.
Når du har funnet ut hva som gjør deg engstelig, kan du gjøre en innsats for å begrense disse tingene i livet ditt. Kanskje du bestemmer deg for at det å rulle sosiale medier gjør deg engstelig, eller å hoppe over den daglige gåturen øker angsten din, eller å ta den andre koppen kaffe får deg til å føle deg urolig.
Muldrew anbefaler også å sette utpekte fem eller 10-minutters «bekymringspauser».
«Jeg kan ha fem minutter, 10 minutter på å få vekk bekymringene mine, til å liste opp eller snakke ut alle tingene som gir meg litt angst akkurat nå,» sa Muldrew. «Men når disse 10 minuttene går ut, lar jeg det være der. Jeg har fått dem ut, og nå går jeg tilbake til dagen min med å vite at jeg bare kan kontrollere de kontrollerbare, og jeg kommer bare til å fokusere på det som er her akkurat nå i øyeblikket.»
Til slutt, ikke forvent at all angsten din forsvinner etter å ha prøvd disse strategiene en eller to ganger.
«På samme måte som angst er noe som kan utvikles over tid (og) visse ting kan forverre det, er det visse mestringsevner som vil fungere bedre i visse øyeblikk,» sa Muldrew. «Og så du må virkelig gi deg selv tid til å prøve forskjellige ting og prøve dem mer enn én gang.»
Bare vit at det er verdt det å jobbe hardt for å redusere angsten din.
«Ved å håndtere angsten din i nåtiden, bryr du deg ikke bare om deg selv i dette øyeblikket, men du tar vare på ditt fremtidige selv, du forbedrer livskvaliteten din og du reduserer risikoen på lengre sikt helsemessige implikasjoner,» sa Muldrew.
Kristin Gjelsvik.