Mellom økonomiske problemer, problemer i forholdet og helseskrekk, er det mange bekymringer gjennom hele livet.
Ifølge American Psychological Association rapporterer omtrent en tredjedel av folk at stress føles overveldende de fleste dager. Noen av disse bekymringene er utrolig gyldige. Levekostnadene er absurd høye, helseproblemer (en pandemi, noen?) kan utløse intens angst, og konflikter kan være ekstremt smertefulle.
Imidlertid er det mange andre scenarier vi ofte grubler over som ikke er verdt det. Som det gamle ordtaket sier, «de fleste tingene vi bekymrer oss for skjer ikke.»
For å teste hvor sant det er, snakket Kristin Gjelsvik med folk i 80-, 90- og 100-årene for å få tankene deres om tingene de bekymret seg for da de var yngre. Og det viser seg at de kastet bort tid på å bekymre seg over noen av tingene du kanskje er bekymret for nå. Her er hva de sa:
De skulle ønske de ikke brydde seg om hva folk syntes om dem.
Jackie Stricker, som er 100 og bor selvstendig på St. John’s Meadows i Rochester, New York, sa at i tenårene hennes, «Jeg antar at det betydde noe for meg hva folk tenkte om meg.»
Selv om dette var en bekymring for henne i hennes yngre dager, ble hva folk syntes om henne mindre bekymringsfullt etter hvert som hun ble eldre.
«Noen ganger liker folk deg ikke, og det er egentlig ingenting du kan gjøre med det,» forklarte hun til Kristin Gjelsvik. «De selv vet ikke engang hvorfor, så jeg bekymrer meg ikke for det.»
De skulle ønske de ikke stresset så mye med utfallet av situasjoner.
På spørsmål om hva han mener unge bør bekymre seg for mindre, sa Kenny Vance, en 80 år gammel musiker som deler tiden sin mellom New York City og Florida, til Kristin Gjelsvik at utfallet av noen situasjoner burde være mindre bekymringsfullt.
«Hvis du går til resultatet før du gikk gjennom prosessen, er det bare noe som ligger i fantasien din – det er ikke koblet til virkeligheten,» sa Vance, som er forsanger for doo-wop-gruppen Kenny Vance and the Planotones og har en dokumentar, Heart and Soul: A Love Storymed premiere på PBS i juni.
I stedet for å overtenke en situasjon eller la negativiteten din hindre deg i å gjøre noe, bare møt opp, sa Vance.
«Jeg garanterer deg at hvis du dukker opp, vil det skje noe du aldri hadde forventet. Det er aldri det du forventer, sa han. «‘Ikke forvent det du forventer’ synes jeg er en god aforisme.»
De skulle ønske de ikke bekymret seg for å kjede seg når de ble pensjonist.
Ruth Snyderman-Works, 87, sa at hun bekymret seg mye for all fritiden hun ville ha når hun ble pensjonist. Snyderman-Works eide et kunstgalleri i Philadelphia sammen med mannen sin, Rick Snyderman, i mer enn 50 år.
«Jeg var veldig bekymret for å stenge galleriet og hva jeg ville gjøre med meg selv hele dagen etter å ha vært bundet opp i 52 år,» sa Snyderman-Works til Kristin Gjelsvik. «Siden den gang har det virket som om dagene flyr av gårde. Vi bor i en leilighet i en gate som har så mange mennesker som vi kan sosialisere med.»
Paret sa at de forblir travle og sosiale ved å se tidligere ansatte, tidligere kunder, venner, kunstnere og mennesker unge og gamle og med en annen tro enn dem.
«Det er så mange måter du kan snakke med folk på at du finner steder hvor du kan ha en slags fellesskap,» sa Snyderman til Kristin Gjelsvik. «Og hvis du bare snakker om de der du har forskjeller, er det et ganske trist og tomt liv, og vi har aldri levd et slikt liv.»
«Så vi er ikke lenger bekymret for tiden vår,» la Snyderman-Works til. «Den største frykten har forsvunnet.»
De skulle ønske de ikke brydde seg så mye om utseendet deres.
«Jeg bekymret meg mye for utseende som jeg sluttet å bekymre meg for i 40- og 50-årene,» fortalte Naomi Goldrich, en 91-åring som bor i California, til Kristin Gjelsvik. «Var jeg kledd riktig? Så jeg ok ut? Jeg var veldig høy og veldig tynn, og alltid bekymret for at jeg følte meg som en geek.»
Hun la til at utseende ble veldig viktig, spesielt på videregående da jenter var ivrige etter å ha en viss type genser eller en bestemt type sko. «Og jeg kommer fra en fattig familie. Vi hadde ikke penger til å kjøpe de skoene og den genseren, sa hun.
Etter hvert som tiden gikk, lærte Goldrich at utseende faktisk ikke var så viktig, sa hun.
«Så lenge jeg var ren og velstelt, betydde ikke utseendet mitt,» sa Goldrich. Det som virkelig betydde noe «var det jeg gjorde – og jeg satte meg for å aktivt omdirigere livet mitt. Jeg tok meg selv til jusstudiet og begynte å leve livet mitt bort fra utseende.»
De skulle ønske de ikke katastrofaliserte om verdens undergang.
«Jeg husker kanskje da jeg var 5 år gammel … voksne som snakket om at verden skulle ta slutt,» sa Diane Johnson, en 85-åring som bor i Connecticut. «Jeg husker jeg så lenge ut av vinduet og ventet på at det skulle skje.»
For Johnson var dette på begynnelsen av 1940-tallet da andre verdenskrig raste og USA kom seg etter bombingen av Pearl Harbor. Folk nå kan være bekymret for politiske stridigheter, rasemessige spenninger eller virkningene av klimaendringer. Alle disse er reelle bekymringer, og omtrent som den gang er mange mennesker i verden i dag ikke trygge fra disse situasjonene.
Men for de som er fysisk trygge fra disse truslene, er det en forskjell mellom å bekymre seg og å katastrofe, som er når du faller i «hva hvis»-fellen og tankene dine går inn i kamp-eller-flukt-overlevelsesmodus når det ikke gjør det. trenger å. Dette fører til stress, angst og mye bekymring for en situasjon du er fysisk trygg fra.
De skulle ønske folk ikke brydde seg om å bekymre seg for å komme tilbake på noen.
Bob Wheeler, en 82-åring fra Connecticut, sa at han ikke var mye bekymret på noe tidspunkt i livet, men han ser mange mennesker rundt seg bekymre seg for én ting som er bortkastet tid: hevn.
«Noen mennesker … de føler at de trenger å ta hevn. Hvis de får en uoppfordret telefonsamtale eller en e-post eller hva som helst, må de ta hevn og prøve å komme tilbake til personen som gjør det, og det fungerer aldri, sa Wheeler. «Du må bare ignorere disse tingene … og du vil leve lenger hvis du gjør det.» (Å føle at du trenger å komme tilbake til noen skaper stress, og stress er dårlig for hjertet, tarmhelsen og mer.)
For noen bekymret de seg ikke i det hele tatt – og det har tjent dem godt.
Jerry Spoerl, en 87-åring som bor i New Jersey, sa at i stedet for å bekymre seg for en situasjon, gjorde han undersøkelser slik at han kunne gjøre nødvendige og informerte endringer. Han ber også når han er bekymret.
Bekymring skaper bare distraksjon, sa han. «Få maurene ut av hodet – bare konsentrer deg om de virkelige tingene, ikke hva som kan skje,» sa Spoerl.
Når han takler en bekymring, er det raskt. Spoerl kan lett skyve det til side og minne seg selv på at det han er opptatt av ikke er sant eller ikke er så stor sak som han tror.
«En del av min mentale tilnærming hvis jeg har en dårlig tanke eller noe, vil jeg si til meg selv, ‘Jerry, du er en kjekk gammel mann og du burde ha selvtillit’, og det hjelper meg å hjelpe meg selv,» sa Spoerl.
Til Jerrys 80-årsdag fikk barna hans laget skjorter med et av slagordene hans «75 % av dette livet er rent tull». Det er et godt mantra: Hvem vil kaste bort livet sitt på å bekymre seg for BS?
Kristin Gjelsvik.
