Du tror kanskje at det er en enkel sak: Henger det noen epler over gjerdet fra naboens tre, så er det jo bare å forsyne seg? Fristelsen er der, særlig hvis plommehagen på den andre siden av tomtegrensen bugner og verken gjerde eller port stopper synet (og nesen) av modne frukter… Men nei – før du klatrer i stige med kurven på armen, bør du lese dette. Loven har nemlig et klart svar, og det er ikke alltid til fordel for den som har mest appetitt!
Hva sier loven om fremmede fruktgrener?
Loven er krystallklar i dette tilfellet, selv om fantasien (og munnen) gjerne vil dra deg en helt annen vei. Om naboens epletre eller dets prydfulle plommer strekker grenene sine inn over eiendommen din, har du visse rettigheter, men også mange begrensninger. Ifølge artikkel 673 første ledd i den franske sivilloven (ingen grunn til å bli misunnelig på franskmennene, prinsippet er klokkeklart!): Den som har eiendom hvor naboens trær, busker eller kratt strekker seg inn, kan kreve at naboen kutter disse grenene – og viktigst: «Frukten som faller naturlig fra disse grenene tilhører deg.»
- Du har lov til å plukke opp frukt som har falt naturlig fra grenene over på din side av tomtegrensen.
- Men du har IKKE lov til å høste frukt som fortsatt henger på grenene, selv om de henger inn over din hage.
- Å riste grenen for å hjelpe frukten «naturlig» ned på din plen? Det er et stort nei! Loven krever at den må falle helt av seg selv, uten hjelp fra deg.
Frukthøst langs stien – er det fritt frem?
Forestill deg følgende: Du er ute på rusletur og finner et eple eller plomme på bakken, rett ved en åker eller et stort fruktfelt. Kan du «redde» dette stakkars fallets frukt?
Ja – men bare om frukten har falt på offentlig grunn, som for eksempel kommunal vei som grenser til frukthagen. Så lenge frukten ligger utenfor privat eiendom, kan du bøye deg ned og plukke den med deg.
Hvis frukten derimot har landet inne på privat område – altså på en annens tomt, enten med eller uten gjerde – er det ikke tillatt, selv om eierne ikke er i nærheten. Og skulle du komme over et digert plommehav uten innhegning, er det ikke automatisk fritt frem. Grenseskiltene er ikke alltid tydelige, så om du nøler over om det er offentlig eller privat grunn, bør du la frukten være i fred. Tar du feil, og det er privat, så risikerer du både lovbrudd og pinlig forklaring foran politiet. (Litt lettere for søndagsvandreren å forklare seg, kanskje – men reglene gjelder like fullt!)
Når fruktfall blir en plage
For enkelte er det ikke bare fryd og gammen med epler og kirsebær i hagen. Mangler du smaken for disse fruktene (eller verdsettelser av plommemos), har du fort fått et annet problem: Frukten tiltrekker seg fugler og veps som etterlater spor, og du risikerer både søl på terrassen og på tøyet som tørker utendørs. Å tråkke på råtnende ceriser er kanskje det nærmeste hverdagslivet kommer en skummel episode.
Loven gir deg dog én trøst: Du kan kreve at naboen kutter grenene som strekker seg over din eiendom dersom frukten (og bråket) blir for mye. Men det er ikke tillatt å ta sagen i egne hender – naboen må selv stå for hagearbeidet!
Gode råd for fredelige nabolag
- Plukk bare den frukten som har landet på din eiendom, og gjør det kun hvis den har falt naturlig.
- Frukt på grener – la det henge, selv om det frister aldri så mye!
- Usikker på om bakken du går på er privat eller offentlig? La heller vær å plukke, så unngår du både problemer og kjipe konfrontasjoner.
- For mye frukt og problemer med søl? Snakk med naboen – han må beskjære, ikke du!
Fristelsen er stor, men reglene er klare. Litt respekt for naboens epler gir godt naboskap – og kanskje får du til og med en pose av håndplukkede plommer på døra. Da er det lov å ta imot med god samvittighet!
