Kristin Gjelsvik

«Jeg har aldri angret»: Kvinnene som velger singellivet – og nekter å gi slipp på friheten

Har du noen gang tenkt «hva om jeg bare fortsetter å være singel, uten barn og uten dårlig samvittighet»? For stadig flere kvinner er dette ikke en hypotese, men selve livsfilosofien. Glem alle dystre fordommer! Disse kvinnene nekter å gi slipp på friheten – og de angrer ikke ett sekund.

Singelliv som valg – ikke kompromiss

  • Ingen partner. Ingen barn. Ingen ofre. Bare egne verdier.

Det er en ny bølge som skyller over samfunnet: Kvinner velger singellivet, ikke av nødvendighet, men fordi det lar dem leve tro mot seg selv. For dem handler det ikke om tap, men om frihet, og nettopp det å la være å tilpasse seg tradisjonelle forventninger om ekteskap og barn blir et verdistandpunkt. For noen kan det virke radikalt – for andre, rett og slett nødvendig.

Karen (53): «Jeg har aldri angret»

Ta Karen: Forfatter, 53 år og selverklært fri sjel. Hun sier selv: «Det finnes bare to møter jeg ikke kan gå glipp av i livet: fødselen min og døden min. Alt annet kan forhandles, og det er jeg som forhandler.»

For Karen har valget vært enkelt. Enten om hun skulle ha kjæreste eller ikke, gifte seg eller avstå, eller om hun skulle få barn eller ikke – alt er, ifølge henne, opp til henne selv å forhandle. Hun har aldri hatt lyst til å bære et barn i kroppen:

  • «Jeg hadde aldri lyst!» sier hun om tanken på graviditet.
  • Å bosette seg fast med en mann? «Jeg prøvde, og det var en total katastrofe.»

Hun snakker med mye større glede og entusiasme om sine 14 år i utlandet – fra Burkina Faso, Mali og Niger til Kongo-Brazzaville – enn om erfaringene med tradisjonelle familieroller. Hun brenner for friheten og lar seg inspirere av kvinner som Anne-France Dautheville, den første kvinnen som kjørte jorden rundt på motorsykkel. Hva mer trenger man?

Livet utenfor stereotypier

Disse kvinnene river i stykker de klassiske forestillingene om hva det vil si å være lykkelig kvinne. De viser frem singellivet som en verdibasert livsstil, ikke som en ufrivillig skjebne. Samtidig må de finne seg i:

  • kommentarer som er bakstreverske og fullstendig gammeldagse
  • et skred av forakt og hat, særlig fra enkelte (men forhåpentligvis ikke så mange kvinner!)

Likevel, man kan jo spørre: Hvorfor ikke la disse kvinnene leve sitt helt eget liv, på sine egne premisser? De skader ingen, og tar ikke noe bort fra dem som har valgt en mer tradisjonell vei.

Hører du friheten rope?

Valgfriheten er kanskje det viktigste stikkordet her. For om det å være singel – og eier av egen skjebne – er et valg, må samfunnet kunne romme det uten hakking fra sidelinjen. For Karen og hennes likesinnede, er det å stå fast ved seg selv intet mindre enn en daglig seier. Om det ikke finnes angrerett på frihet, trenger man vel heller ingen kvittering.

Så til deg som tenker at singel og barnløs equals ensom og tapt: Kanskje på tide å revurdere? Disse kvinnene viser vei, fritt for klisjeer og full kontroll på timeplanen mellom livets to ufravikelige «møter».