Alle har jo hørt det: jo eldre vi blir, jo lettere fylles legejournalen opp. Men er det egentlig så enkelt? Ny forskning fra Stanford-universitetet (jepp, där det ofte skjer spennende ting) avslører at kroppens eldingsprosess følger et mer uregjerlig mønster – med plutselige hopp, snarere enn en poserende, rolig og jevn aldring. Så – når er det du plutselig eldes mest? Og hvorfor akkurat da?
To nøkkelaldrer: Når kroppen plutselig bykser fremover
En fersk studie publisert 14. august i Nature Aging (og spottet av Le Figaro) viser altså at risikoen for sykdom ikke trappes opp jevnt og trutt gjennom hele livet. I stedet har forskerne identifisert to perioder hvor kroppen uventet skifter gir – og kjører på med aldringen ekstra mye:
- Rundt 44 år
- Rundt 60 år
Disse to alders-pikene er, ifølge studien, ikke tilfeldige. De er tidspunkt hvor en mengde forandringer i kroppens biologi akselererer i kor – og du kan oppleve (jada, du er ikke alene) både synlige og usynlige aldringstegn.
Imponerende (og litt småskremmende) grundighet
Dette er ikke en hvilken som helst studie. Amerikanske og singaporske forskere pakket både nysgjerrighet og laboratorieprøver, og tok for seg 108 personer mellom 25 og 75 år som bodde i California. De samlet inn blod, avføring og skrubbet bakteriekolonier av både hud, munn og nese – for å skaffe seg et så helhetlig bilde av aldring som mulig.
Én stor styrke, ifølge É tienne Patin ved Institut Pasteur, er at ingen tidligere hadde gått så bredt til verks når det gjelder studier av aldring. Forskerne fant fort ut av noe besynderlig: Bare 6,6 prosent av de undersøkte molekylene forandrer seg lineært gjennom livet. I kontrast endrer hele 81 prosent seg plutselig i tydelige faser – hovedsakelig rundt 44 og 60 år. Moroa er altså ikke jevnt fordelt …
Hva skjer egentlig i kroppen når vi bikker 44 og 60?
Læringskurven stiger jevnt og trutt for de fleste, men det gjør ikke alltid cellene våre. Studien peker på at når vi runder førti, bruker muskel- og hudceller lengre tid på å komme seg etter påkjenninger – ja, det kan faktisk henge sammen med de første rynkene, de sølvskimrende hårene og litt laber energi. Samtidig blir kroppen dårligere på å metaboliserer både fett og alkohol – dårlig nytt for fredagstacosen?
Som Éric Gilson ved medisinsk fakultet i Nice sier: «Det er nettopp i denne alderen at sykdommer forbundet med cellers vansker med å bruke karbohydrater – som type 2-diabetes – blir hyppigere.» Så kommer sekstiårene: Da øker andelen av krefttilfeller, og det antydes en sammenheng med et immunforsvar som får litt mindre futt og beskytter deg dårligere.
Hvorfor disse aldringshoppene – og gjelder de alle?
Forklaringene er ikke bare biologiske. Før 1800-tallet var forventet levealder bare 40-50 år. Naturlig utvalg sørget derfor for at gener som beskyttet mot sykdom først og fremst hjalp folk frem til den alderen – og ikke så mye lenger. Nå lever vi mye lenger, takket være medisin, velferd og teknologi – uten at biologien vår egentlig har rukket å følge med i svingene. Derav de plutselige «knekkene» rundt 44 og 60!
Men det er ikke bare genene som spiller inn: Livsstil og miljø har også mye å si. Kroppene våre eksponeres for miljømessig stress gjennom livet, og for ikke å snakke om alle former for forurensning – faktorer som også påvirker hvordan og når vi eldes.
Noen forbehold må vi ta. MIT Technology Review påpeker at selv om studien har samlet svært mye data, er det kun fra et begrenset antall personer. Deltakerne bodde nær Stanford og hadde stort sett middels til gode inntekter – ikke akkurat en pålitelig representasjon av resten av verdens befolkning. Selv forskerne bak innrømmer at mer forskning og flere deltakere trengs for å forstå hele det komplekse aldringsbildet. Så her fortsetter eventyret!
Oppsummert: Kroppens aldring skjer ikke på en elegant, lineær måte. Du får sannsynligvis erfare (eller har kanskje allerede kjent på) to tydelige aldere hvor ting skjer fortere enn før – rundt 44 og 60. Men hvor fort og hvordan, påvirkes av alt fra gener til livsstil og det du puster inn i storbyen. Moral? Det normale er faktisk at aldring ikke er normalt … og forskningen er langt fra ferdig!
