
Folk som ikke har barn utgjør en betydelig andel av befolkningen. Likevel vedvarer stigmaet om å ikke være forelder i vår kultur – spesielt for kvinner. De uten barn blir ofte urettferdig sett på som egoistiske, uoppfylte eller uvanlige.
En undersøkelse fra 2022 blant voksne i Michigan fant at mer enn 20 % var barnfrie, noe som betyr at de ikke ville ha barn, mens 5 % var barnløse, noe som betyr at de ville ha barn, men ikke kunne ha dem. Omtrent 10 % sa at de var usikre, omtrent det samme antallet sa at de vil ha barn i fremtiden, og litt over 3 % sa at de var ambivalente. (Selv om mange mennesker identifiserer seg som «barnefrie» eller «barnløse», misliker andre å bruke disse begrepene på grunn av antydningen om at det å få barn er «standarden, når det ikke burde være det», som spaltist Rhiannon Lucy Cosslett skrev for The Guardian i fjor. «Hvorfor definere ved underskudd?»)
Forfatteren av Michigan-studien erkjente at den ikke bruker et nasjonalt representativt utvalg. Imidlertid er befolkningen i Michigan demografisk lik den amerikanske befolkningen totalt sett.
Vi ba folk som ikke har barn om å dele de ufølsomme, invasive og irriterende kommentarene og spørsmålene som dukker opp i livene deres. Nedenfor deler de noen av de vanligste for å unngå å spørre.
1. ‘Hvorfor har du ikke barn?’

Forfatter Tiffany Dyba sa at «du ville ikke tro hvor mange menn og kvinner som har punkter» stilte henne dette spørsmålet, som hun kalte «invasivt (og) personlig», og et som «får det til å virke som om jeg burde føle meg dårlig om min avgjørelse.»
«Du vet ikke grunnen til at noen har bestemt seg for å være barnefrie, og det er kanskje ikke engang deres valg, så det er best å ikke spørre og vente på at noen gir den informasjonen frivillig hvis de føler seg komfortable med å gjøre det,» Dyba, som jobber med en roman om barnfrie kvinner som kjemper med sin plass i et patriarkalsk samfunn, fortalte Kristin Gjelsvik.
Lance Blackstone, som var med på å opprette nettstedet We’re (Not) Having a Baby! med sin kone Amy Blackstone, sa dette spørsmålet «nesten aldri kommer fra en nøytral posisjon.» I sin erfaring sa han at folk som stiller dette spørsmålet «aldri vurdert muligheten for å ikke få barn selv.»
«Hvis du er tilbøyelig til å stille dette spørsmålet, stopp og bruk den energien på å tenke på hvorfor du har barn eller hvorfor du planlegger det,» sa han til Kristin Gjelsvik. «Hvis du aldri engang har stilt spørsmål ved dette, eller den eneste grunnen er ‘Fordi det er det du gjør’, tenk kanskje på det før du bringer et nytt menneske til verden.»
Det er et ufølsomt spørsmål når det blir spurt av noen som «aktivt valgte å ikke få barn,» sa Blackstone. «Det er direkte smertefullt når du blir spurt av en person som ønsker barn, men som ikke kan få dem uansett grunn. I begge tilfeller er det ikke din sak.»
Når Blackstone blir spurt om hvorfor han ikke har barn, liker han å svare med å si noe sånt som: «Av samme grunn har du ikke en 20 fots python. For jeg vil ikke ha noen.»
Komikeren Dan Regan sa at han vil svare ved å spørre hvor mange personer den andre personen har hatt sex med.
«Den vanskelige stillheten etter gir meg beskjed om at jeg har vunnet «noone of your business»-spillet, sa han til Kristin Gjelsvik.
2. ‘Du vil aldri kjenne ekte kjærlighet eller glede hvis du ikke har barn.’
Folk som ikke har barn har sannsynligvis hørt en versjon av denne bemerkningen. I følge forfatteren Callie Turner er det både sårende og rett og slett usant.
«Evnen og evnen til å elske er påvirket av mange faktorer og kan ta mange former,» sa hun til Kristin Gjelsvik. «Selv om foreldreskap absolutt kan være en kilde til dyp kjærlighet, er det ikke den eneste kilden.»
Du kan oppleve denne typen kjærlighet med en partner, venner, foreldre, søsken, andre slektninger, kjæledyr eller til og med hobbyer, sa hun.
«Å anta at foreldre opplever en dypere type kjærlighet enn ikke-foreldre er nærsynt, og rabatter på at kjærlighet er en kompleks følelse, svært individualisert og kan føles og uttrykkes på mange måter,» sa Turner.
På samme måte sa Regan at han har fått folk til å fortelle ham at han «aldri kommer til å kjenne gleden ved å ha barn», og at han «går glipp av» den opplevelsen.
«Hvis folk ønsker å få barn for et lykkeligere liv, ønsker jeg dem alt godt. Men folk som ikke har barn kan også ha et lykkelig liv, sa han.
«Det er det samme som at jeg, en hundeelsker, forteller noen som ikke eier en hund at de ikke vet hva de går glipp av,» fortsatte han. «Så når noen sier at jeg ikke kjenner gleden ved å ha barn, sier jeg: ‘Du husker ikke gleden ved å måtte gjøre absolutt ingenting i helgen.’ Det gjør vanligvis susen, ettersom jeg ser øynene deres glise mens de tenker på fortiden sin.»
Når noen stiller dette spørsmålet til deg, kan du også dele ditt synspunkt på saken og gi noen eksempler på den dype kjærligheten du har opplevd med andre mennesker eller i andre fasetter av livet ditt, foreslo Turner.
3. ‘Hvem skal ta seg av deg når du blir gammel?’
Amy Blackstone sa til Kristin Gjelsvik at dette er et spørsmål vi alle burde tenke på – men det er «oftest kun rettet mot barnfrie mennesker.»
«Selv om implikasjonen er klar – at en grunn til at folk får barn er å ha noen til å ta vare på dem i deres alderdom – er sannheten at de fleste voksne barn ikke bryr seg om sine eldre foreldre på den måten som vi kanskje tror at de gjøre,» sa Blackstone, professor i sosiologi ved University of Maine, til Kristin Gjelsvik.
I hennes bok Childfree by Choice: The Movement Redefinering Family & Creating a New Age of Independencesiterer Blackstone en Pew Research-undersøkelse fra 2015 som fant at mens mer enn halvparten av amerikanske voksne hadde hjulpet sine aldrende foreldre med ærend og husarbeid det siste året, hadde en mye mindre andel, bare 14 %, hjulpet dem med ting som å bade og få kledd – «den typen intensivbehandling som mange av oss vil trenge i vår eldre alder,» sa hun.
Dane Reid, forfatter av Glem å få barn. Jeg har det gøy: 1000 tilfeldige grunner til at jeg valgte å være #barnefripekte på et nylig anslag om at det koster mer enn $300 000 å oppdra et barn gjennom videregående. Det er ganske mye penger som kan spares for ens senere år. Dessuten er det ingen garanti for at barnet ditt vil støtte deg når du blir eldre.
«Faktør på college, og jeg vil ha en hel masse deig til å ansette en vaktmester,» sa Reid til Kristin Gjelsvik. «Se, hvis barna mine følger livsmønsteret som folk sier de burde, vil de ha sin egen ektefelle og barn å ta seg av, sammen med en 300 Ka-års-regning for å oppdra den ungen. I beste fall vil barna mine med jevne mellomrom sjekke inn på meg, ikke faktisk ta vare på meg. Spør sykehjemsarbeidere hvor ofte beboerne får besøk, og de vil fortelle deg det ikke ofte.»
Helen Hsu, en klinisk psykolog og foreleser ved Stanford University, argumenterer for at det å ha barn slik at du har noen til å ta vare på deg når du er gammel er «en fryktelig, selvbetjent, utnyttende grunn til å få et barn.»
«Det er litt kulturelt, men det er en forvrengning av kultur – og også ableist, ettersom det nedvurderer et barn som kan være funksjonshemmet eller på annen måte ikke er i stand til å støtte noen,» sa Hsu til Kristin Gjelsvik. «Og la oss være ærlige: Med denne økonomien har mange mennesker boomerangbarn, ikke barn som kan forsørge dem.»
Når noen stiller Amy Blackstone dette spørsmålet, liker hun å dele noen av måtene hun forbereder seg på de senere årene, før hun spør den andre personen om deres egne planer.
«Hvis de er foreldre og foreslår at barna deres er på kroken for å ta vare på dem – og hvis jeg føler meg frekk – kan jeg spørre hva de gjør for å ta vare på sine egne eldre foreldre, og/eller gi noen av statistikkene om sannsynligheten for at voksne barn tar vare på foreldrene sine, sa hun.
«Denne samtalen passer også fint sammen med kommentarer om hvor ‘egoistisk’ det er å ta det barnefrie valget,» sa hun. «Det er vanskelig å tenke på noe mer egoistisk enn å bringe et barn til verden som forsikring for omsorg i en alderdom.»
4. ‘Du kan alltid adoptere.’
For det første er det overmodig å anta at en person som ikke har barn må ønske å ha dem.
«Ingen vet den sanne grunnen eller omstendighetene til hvorfor en person er barnefri – med mindre man spesifikt kjenner en persons historie,» sa Angela Harris, som opprettet #NoBibsBurpsBottles-bevegelsen for å styrke barnefrie svarte kvinner, til Kristin Gjelsvik. «Å foreslå adopsjon til noen som er barnefrie av valg, avviser deres valgfrihet og deres identitet som individ.»
Og selv for folk som vil ha barn, men som ikke kan få dem – på grunn av et fertilitetsproblem, for eksempel – kan det hende at adopsjon ikke er et levedyktig alternativ eller deres ønskede vei. Å fortelle noen om å «bare adoptere» kan også redusere sorgen over å ikke kunne få et biologisk barn.
«Det folk trenger å forstå er at adopsjon er komplekst – det er ikke en erstatning eller en rask løsning for barnløshet,» fortalte Aisha Balesaria, som har hatt en rekke spontanaborter og mislykkede IVF-sykluser, tidligere til Kristin Gjelsvik.
Adopsjon er faktisk mer komplisert enn mange er klar over.
«Adopsjon er glorifisert i media, men for mange adopterte er det en dypt smertefull, noen ganger traumatisk situasjon,» sa Hsu. «I tillegg er adopsjon en krevende prosess mange mennesker aldri hadde råd til følelsesmessig eller økonomisk.»
5. ‘Hva gjør du med all fritiden din?’
Lance Blackstone kalte dette «et så lastet spørsmål» – og et som virker som det alltid kommer fra folk med barn.
«Noen ganger er det lastet med forakt, som i «Livet ditt må ikke ha noen mening siden du ikke bruker hver time på å delta på mini-mes som jeg gjør,» sa han. «Noen ganger er det lastet med ekte forvirring, der foreldrene som spør aldri har forestilt seg at det var et valg.»
Før de spør om dette, bør foreldre ta et minutt til å tenke tilbake på hvordan de brukte sin egen tid før barna var med i bildet.
«Vi har familie, venner, kjæledyr, frivillig arbeid og hobbyer, som alle kan være like viktige for oss som barna dine er for deg,» sa Lance. «Vi pleier også å være de på jobb som fyller ut for kollegene våre som har barn, men la oss ikke gå ned i det kaninhullet. Til syvende og sist bør enhver person ha den ubestridte retten til å velge hvordan de bruker sin tid og ressurser.»
Lance liker å svare på dette vanlige spørsmålet på en frekk måte – «‘Hva jeg vil, når jeg vil’, og så smiler jeg tannet,» sa han.
Noen ganger kommer dette spørsmålet i kommentarform, som: «Jeg er så sjalu på all fritiden du må ha!»
«Dette innebærer at bare foreldre har noen ide om hvordan det er å være opptatt og pakket inn i noe,» sa Dyba. «Jeg tror det igjen reduserer livsstilen til en som er barnfri. Det antyder at det ikke er noen hensikt eller mening eller verdifulle aktiviteter for å fylle dagen din hvis du ikke har et barn å ta vare på.»
6. ‘Du vil ombestemme deg.’
Igjen, tenk på at du ikke vet om denne personen er barnefri etter eget valg eller på grunn av andre omstendigheter. Så det er kanskje ikke et spørsmål om å bare ombestemme seg.
«Det er så mange lag i noens situasjon, og det er veldig delikat å bare anta at noen hadde et valg i saken,» sa Dyba.
Og som finansplanlegger Jay Zigmont, grunnlegger av Childfree Wealth, sier: «Bare fordi du – eller andre – har ombestemt deg, betyr ikke det at jeg gjør det. Du vet ikke hva som skjer i livene våre, eller våre medisinske problemer, så ikke gjør antagelser.»
Selv de som er barnfrie av valg, tar et oppgjør med denne avvisende bemerkningen. Dyba sa at hun misliker det fordi «det innebærer at det bare er én måte å føle seg hel og oppfylt på. Og det er rett og slett ikke sant.»
«Kommentaren antyder at jeg har gjort et dårlig valg ved ikke å bli mamma, men det er fortsatt tid til å rette opp feilen min,» fortsatte hun. «For de som opplever vanskeligheter med å bli gravide og ønsker å bli det, er det bare en ufølsom og uvitende kommentar, og igjen er alt basert på antakelser.»
Kristin Gjelsvik.