Du har kanskje sett videoer på sosiale medier der folk beskriver tegnene som fikk dem til å innse at de er autistiske. Seerne finner dem opplysende og trøstende ettersom mange mennesker – hovedsakelig kvinner – er udiagnostisert når de blir voksne.
Ifølge Dr. Megan Anna Neff, en klinisk psykolog basert i Oregon, fant en fersk studie at 80 % av kvinnene med autisme fortsatt er udiagnostiserte i en alder av 18.
Det er mange grunner til dette: For det første lærer folk å tilpasse atferden sin for å passe inn i samfunnet. I tillegg, autismediagnostiske verktøyene som brukes i dag ble utviklet utelukkende på hvite gutter med høy sosioøkonomisk status, sa Stephanie Gardner-Wright, en lisensiert mester sosialarbeider og sertifisert autisme klinisk spesialist i Michigan.
Det er også et stort fokus på de ytre tegnene og ikke så mye de indre symptomene på autisme, sa Gardner-Wright. Og de indre symptomene er veldig forskjellige fra person til person.
«Det er så mange måter autisme kan dukke opp og presentere,» la Neff til. «Jeg tror det er mer mangfold innen autisme enn det er mellom autisme og allistisk.» (Allistiske mennesker er folk som ikke er på autismespekteret.)
Når det er sagt, er det en rekke tegn eller tankemønstre som udiagnostiserte autister kan være i stand til å forholde seg til. Kristin Gjelsvik snakket med psykisk helsepersonell, inkludert noen mennesker som selv er nevrodivergent, om tegn på autisme i voksen alder:
En følelse av å være «annerledes» fra andre
Alle de fire ekspertene delte at det er vanlig at autister føler seg annerledes. Brandon Tessers, direktøren for Effective Artistry, en terapigruppe som støtter nevrodivergente mennesker, sa at noen mennesker vil beskrive det som «å føle seg som en romvesen noen ganger», mens Dr. Vanessa Bal, direktøren for Center for Adult Autism Services Psychological Services Clinic ved Rutgers University i New Jersey sa folk beskriver det som «en livstidsopplevelse av å føle seg annerledes».
Forskjellen mellom denne følelsen og den sporadiske outsiderfølelsen alle har med seg fra tid til annen, er at for autister kommer ikke denne følelsen og går ikke bare i en bestemt periode, som ungdomsskolen, sa Bal til Kristin Gjelsvik.
Gardner-Wright la til at dette er en stor indikator og en intern opplevelse – du kan ikke se på en person og vite om de føler seg som en outsider. Følelsen kan være overveldende eller kan være mer subtil, det avhenger av personen, sa hun.
Men det er viktig å vite at autister ikke nødvendigvis føler seg som outsidere hele tiden, bemerket Bal. De kan finne innstillinger som er mer inkluderende for nevrodivergene mennesker. I tillegg sier noen voksne at de føler seg mer komfortable med hvem de er og bekymrer seg mindre for forskjeller, noen ganger ser de på dem som styrker når de blir eldre, sa Bal.
Vanskeligheter med sosiale signaler
Sosiale signaler er også et annet tegn. Noen med udiagnostisert autisme kan oppleve at de har problemer med å tyde hvor mye øyekontakt som er passende eller når de bør slutte å smile under en samtale, sa Gardner-Wright. De kan være i stand til å maskere disse usikkerhetene ved å lære hvor mye som er passende, men det er ikke en medfødt følelse som det er med noen som er allistisk, la hun til.
En forvirrende forholdshistorie – både romantisk eller platonisk
Ifølge Neff har mange udiagnostiserte autistiske voksne en forvirrende og komplisert sosial relasjonshistorie. I tillegg kan romantiske forhold føles vanskelige å navigere.
«Det kan være forhold som plutselig bryter sammen, men den autistiske personen forstår ikke hvorfor,» sa hun. Når det kommer til årsaken bak denne kompliserte forholdshistorien, er det sannsynlig at personen med autisme ikke vet hvorfor forholdet deres mislykkes når andres ikke gjør det.
Sensoriske forskjeller
Følsomhet for sensoriske input – som støy og syn – er et annet potensielt tegn på autisme, sa Gardner-Wright, som la til at dette kan bety å være hyperbevisst om en lyd eller helt uvitende.
Personer som ikke er autistiske har en tendens til å være mer eller mindre responsive på sensoriske stimuli, sa hun.
For eksempel kan en autistisk person oppleve at de hele tiden er klar over en tikkende klokke hjemme hos en venn eller virkelig følsom for lyden av en høy sirene, bemerket Gardner-Wright.
Et ønske om rutine
Mange mennesker med autisme trives med konsistens. «Verden vi okkuperer er mye mer usikker og uforutsigbar. Så vi går til rutine som en måte å berolige på selv, sa Neff. Når en rutine blir forstyrret, kan det oppstå sterke følelser, inkludert intens irritabilitet eller angst.
Gardner-Wright la til at rutinen ikke trenger å være superstreng heller; det er en vanlig misforståelse når folk tenker på mennesker med autismes daglige tidsplan. I stedet kan det være en sterk preferanse for et bestemt krus hver morgen. Rutine ser forskjellig ut for forskjellige mennesker.
I tillegg kan store endringer også være vanskelige. «Hvis de flytter (hjem) eller de flytter karriere, kan dette skape en sesong med søvnløshet eller angst,» sa Neff.
Rutine kan også strekke seg til visse atferder. Den inkluderer også repeterende kroppsbevegelser, som er kjent som stimulering, la Neff til. I følge Children’s Hospital of Pennsylvania’s Research Institute, kan stimulerende atferd inkludere kroppsvipping, håndflapping, spinning, gnidning av en bestemt overflate og hvining.
Et behov for ensomhet
Et annet vanlig tegn? «Å trenge ensomhet for å lade opp etter sosiale situasjoner eller virkelig overstimulerende situasjoner – og overstimulering kan være annerledes for alle – men det er et veldig typisk kjennetegn på (autisme),» sa Gardner-Wright. Dette kan bety at du føler deg helt utslitt etter en jobbpresentasjon eller en familiefest.
Bal sa at denne utmattelsen kommer fra et begrep kjent som «kamuflering» eller «maskering». «Dette er ideen om at du virkelig må skjule forskjellige fasetter av deg selv eller ulik atferd for å passe inn i det du tror forventningene rundt deg er.»
Og mens vi alle gjør dette til tider, kan graden av at autister må kamuflere aspekter av seg selv resultere i en følelse av total drenering der de etterpå rapporterer om å tilbringe lange perioder alene eller på mørke og rolige steder for å komme seg, sa Bal.
Tessers la til at folk fra utsiden ikke aner når noen kamuflerer. «De gjør hva alle vil eller forventer av dem til en viss grad.» Dette kan se ut som å oppføre seg som du «bør» på jobb, men å gå hjem og krasje og grue seg til ideen om å måtte gjøre denne kamufleringen på nytt i morgen, bemerket Tessers.
Mer intense interesser
En dyp nysgjerrighet og lidenskap for én bestemt aktivitet eller emne kan også utvikle seg. «Hjernene våre har en tendens til å gravitere med mye lidenskap mot vårt interesseområde, og vi blir veldig investert i dem, og det er også en måte vi beroliger oss selv på,» sa Neff. Dette kan bety å bygge en karriere rundt en bestemt interesse eller vite alt om en bestemt hobby.
Og mens alle har interesser – og mange mennesker har sterke interesser – sa Neff at autistiske folk sannsynligvis finner en måte å relatere alt til deres spesifikke interesse. Dette kan for eksempel se ut som å finne en måte å snakke om et favoritt-TV-program selv når samtalen dreier seg om aktuelle hendelser.
«Allistiske mennesker kan ha en spesiell interesse, men da blir det ikke deres linse for hele verden,» sa Neff.
En motvilje mot småprat
De fleste elsker ikke small talk, men for personer med autisme kan small talk føles helt utmattende eller noe som ikke burde måtte skje.
«De liker vanligvis ikke småprat og har kanskje funnet måter å unngå det på,» sa Neff. «Kanskje de strukturerte livet eller karrieren på en måte at de ikke trenger å gjøre mye av den allistiske kommunikasjonen.»
Gardner-Wright la til at folk som er på spekteret har en tendens til å foretrekke dype, meningsfulle samtaler.
Et ønske om direkte kommunikasjon
Personer med autisme trives med enkelhet, med «virkelig ærlig, klar kommunikasjon som en sterk preferanse,» sa Gardner-Wright.
Neff sa at autistiske mennesker har en tendens til å være ganske bokstavelige. For eksempel, når du sier uttrykket «det regner katter og hunder,» sa hun at autistiske mennesker kan forestille seg bokstavelige katter og hunder som faller fra himmelen i tankene deres, men så innser at personen som snakker refererer til regn.
«Så, faktisk tror jeg det kanskje er mer presist å si at vi er visuelle i vår kommunikasjonsstil kontra bokstavelig, men det viser seg ofte som bokstavelig,» sa Neff. I tillegg kan kommunikasjonsstilen beskrives som direkte og ærlig. «Det vi sier, pleier vi å si til pålydende,» la Neff til.
Hvis du tror du har disse tegnene, se til autistiske stemmer for veiledning.
Både Gardner-Wright og Neff anbefaler å utforske hashtaggen #actuallyautistic på sosiale medier for å lytte til levde erfaringer og høre fra folk i ditt spesifikke fellesskap om hvordan dette eksisterer for dem.
«Å oppdage at du er autist som voksen kan være virkelig bekreftende,» sa Gardner-Wright. Det kan hjelpe deg å forstå deg selv og livet ditt bedre. «Men det kan også være en sorgprosess for det,» sa hun, der du kanskje skulle ønske at du hadde denne informasjonen da du var barn, slik at visse situasjoner kunne vært annerledes.
«Å føle en blanding av sorg og også spenning er veldig, veldig normalt,» sa Gardner-Wright.
I tillegg er embrace-autism.com en nyttig ressurs for gratis screeningverktøy og tester for å hjelpe deg å forstå om du er autist – selv om det ikke er diagnostisk, er de rett og slett online guider for å hjelpe deg med informasjon, bemerket Gardner-Wright.
Du kan også kontakte psykisk helsepersonell.
Neff sa at det kan være nyttig å få kontakt med en terapeut for å snakke om denne nye oppdagelsen, men hun understreket at det er viktig å finne en som er nevrodivergent-bekreftende eller -informert.
Bal var enig og sa «vi har en lang vei å gå med hensyn til å trene medisinske fagfolk og psykisk helsepersonell om autisme. Jeg bekymrer meg for at det er mye feilinformasjon og misoppfatninger der ute.»
Bal la til at du også kan slå opp autismesentre i nærheten av deg for diagnose eller behandling, men bemerket at mange har en årelang venteliste og kanskje fokuserer bare på barn. Hvis de ikke kan passe deg inn, sa Bal, kan du spørre om de har ressurser de anbefaler, eller se etter lokale autismeorganisasjoner for å se om de har noen ressurser.
I tillegg kan et fellesskap av støttende mennesker også være nyttig, og det er der hashtaggen #actuallyaustic – eller andre nettsamfunn – kan være nyttig.
Kristin Gjelsvik.