Alder er ikke annet enn et tall før det innhenter deg. Så mye som vi alle ville elske å være unge for alltid, er aldring en av de uunngåelige delene av livet. Jeg ba nylig eldre voksne i Kristin Gjelsvik-fellesskapet om å dele de hjerteskjærende delene av å bli gammel. Her er hva de hadde å si:
1.
«Jeg opplever at jo eldre jeg blir, jo mindre relevant er jeg. Som eldre kvinne er jeg allerede usynlig, men nå føler jeg at min eksistens ikke er anerkjent lenger.»
2.
«To ting er vanskelige for meg. Den første er å innse at hver gang du sier farvel til en eldre slektning kan det være siste gang. Den andre tingen er at kroppen din ikke samarbeider. Jeg går saktere, og reaksjonene mine er langsommere. Min syn og hørsel er ikke like bra. Ting som før ga meg energi og endorfiner gjør nå bare vondt og vondt i kroppen.»
— Abourque
3.
«Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg at uansett hvilken smerte jeg har i hvilken del av kroppen min, sannsynligvis ikke har en årsak – det er bare alder.»
4.
«Alt fra fortiden din blir betalt for i fremtiden, uavhengig av om du var helt i kontroll på det tidspunktet. Hold på toppen av din mentale helse. Gå i terapi, du trenger ikke å ha en diagnose for å gå. Bare gå for å holde din mentale helse frisk.
— svirrer
5.
«Frykten for å miste fakultetene mine. Hver gang jeg ikke finner bilnøklene mine lurer jeg på om dette endelig er det.»
6.
«Alderisme og sexisme er så mye verre etter overgangsalderen! Jeg skjønner ikke hvorfor folk synes det er greit å rope «dumme gammel krone» fra bilene sine mens jeg går forbi. Nå går jeg med stokk, og folk skjærer seg foran. av meg i kø To sportsfans dyttet meg bevisst over til matbutikken i kø, lo og sa: ‘Å, beklager krøpling.’ Ingen gjorde noe for å hjelpe meg å rygge opp, eller stå opp og si at det var galt, ikke engang de ansatte som så på, jeg ser at dette skjer hele tiden med andre eldre kvinner også, jeg prøver bare å leve livet mitt gjøre mitt beste Ingen fortjener å bli behandlet dårlig basert på alder, kjønn, forholdspreferanser, mobilitetsstatus, økonomisk status eller etnisk bakgrunn. Jeg forstår ikke hvorfor folk har blitt så slemme og grusomme mot meg eldre, fysisk utfordret kvinne.»
— Colleen fra California
7.
«Erkjennelsen av at du har flere dager bak deg enn foran deg.»
8.
«Du sitter på sengekanten i noen minutter som om du varmer opp en gammel bil.»
– Tony fra Virginia
9.
«Jeg pleide å klatre over steiner, svømme i fossefall og zipline, så vel som andre sysler. Nå er jeg redd for å bruke trappene. Jeg har ikke tillit til balansen min eller styrken til hofter og ben. Jeg har fortsatt bære en last med klesvask opp to trapper, men veldig, veldig sakte.»
10.
«Jeg er 59, og min 63 år gamle mann har frontotemporal demens. Vi har vært gift i 30 år og sammen i ytterligere seks. Det er tiår med indre vitser, felles favorittsanger og minner som er tapt for ham nå Han er fortsatt her, og heldigvis fungerer det, men det er hele deler av livet vårt sammen som til slutt vil de alle gå tapt uunngåelig og skjer med tusenvis, men det føles fortsatt surrealistisk, smertefullt og ensomt.»
– Kat fra Texas
11.
«Å innse at tingene du tok for gitt er savnet og vil aldri komme tilbake unntatt som et forbigående minne.»
12.
«Alt som pleide å gi næring til ambisjonene dine, vil vakle og blekne. Du vil se deg selv overkjørt av de med langt mindre ambisjoner. Venner driver bort. Det er ikke mye du kan gjøre med det. Det blir så mye vanskeligere å lage nye. Bruk din ungdommelige kraft til å bygge noe meningsfullt, du vil ikke ha det senere.»
— cutepepper91
13.
«Erkjennelsen av at jeg ikke lenger kan utføre fysiske oppgaver like bra eller så raskt som jeg pleide å gjøre. Hjernen min sier at jeg er 35, kroppen min sier: «Du er en idiot!»
14.
«Å se foreldrene dine bli enda eldre. Jeg har brukt de siste årene på å ta meg av mine eldre foreldre. Min kjære mamma gikk bort i fjor etter en lang kamp med demens, og nå går jeg gjennom det igjen med faren min . Det er også et skummelt blikk inn i min mulige fremtid.»
— spicynothingbettertodo
15.
«Sinnet mitt sier at jeg kan, men kroppen min sier at jeg ikke kan.»
16.
«Den vanskeligste delen av å bli eldre? Det er lett. Jeg kan ikke vandre til favorittstedene mine i Desolation Wilderness of California som jeg pleide å kunne uten problemer. Hjertet mitt ønsker så gjerne å være på disse stedene som Jeg har levd i hele mitt liv, men kroppen min er i ferd med å bli ute av stand til å innse at jeg kanskje aldri ser disse stedene igjen er nesten kvalmende. Jeg vil ikke se på bilder å være der! Men jeg klarer det ikke lenger, og det er ødeleggende jeg antar at jeg må leve med minnene mine, så lenge jeg har dem.
—G. Oakes fra Nevada
17.
«Hukommelsestap. Jeg har glemt så mange ting om barna mine som vokser opp og barndommen min. Jeg har et selvbiografisk minneproblem, og det knuser hjertet mitt når kona minner meg på viktige ting jeg har glemt.»
18.
«Da jeg var i tenårene og begynnelsen av 20-årene hadde jeg så mye ild i meg. Jeg skulle forandre verden! Jeg var sikker på det! Men livet skjedde. Regninger, dagligdagse gjøremål, foreldrenes uventede dødsfall, og håndtere min mentale helse Jeg gikk raskt fra å forandre verden, til å forandre livet til noen få mennesker, til å overleve og ga opp drømmene mine Masterprogram og jobber nå på en fabrikk med kvalitetskontroll. Jeg har fortsatt ikke råd til å prøve skyte tilbake.»
— Anonym fra Wisconsin
19.
«Tap, konstant tap på mange nivåer, og ingen måte å erstatte eller hente disse tapene.»
20.
Og til slutt, «Når du er ung føler du at du har en evighet foran deg. Jeg er 71 år, og selv om det ikke er for gammelt, kommer datoen min for siste bruk stadig nærmere.»
— Annab1953
«Jeg pleide å planlegge ting med et ubegrenset perspektiv på fremtiden. Ettersom jeg har blitt eldre, prøver jeg hele tiden å finne ut hva jeg fortsatt kan gjøre med tiden jeg *kanskje* har igjen.»
— Rob fra Texas
Hva er det mest hjerteskjærende med å bli gammel? Del dine tanker i kommentarene!
Merk: Noen svar er redigert for lengde og/eller klarhet.
