Det er mye samtale på nettet for tiden om skuespilleren John Stamos som har på seg en skallet caps for noen bilder med sin Fullt hus costar og venn, Dave Coulier.
Se dette bildet på Instagram
Som en kreftoverlever selv føler jeg at jeg burde kaste lys over det ene spørsmålet som nesten ingen stiller: Har kreftpasienter selv ønsker skal du barbere hodet i solidaritet?
Jeg ser så mange kommentarer som koker ned til: «Hvis han virkelig støttet vennen sin, ville han barbert hodet på ekte.» Men alt for få mennesker vurderer hvordan det faktisk ville føles å være kreftpasienten i denne situasjonen.
I filmer og TV-serier blir venner, familiemedlemmer og kjære til kreftpasienter ofte vist barbering av hodet i tårevåte scener. Det er en klassisk trope av «kreftsjangeren». Tenk at kjæresten til Samantha Jones, Smith, barberer hodet mens hun går gjennom brystkreftbehandling i den siste sesongen av Sex og byen.
Men hvis du snakker med faktiske kreftpasienter, dukker det opp et annet bilde. I støttegruppene hvor jeg fortsatt finner fellesskap og forståelse selv et år etter behandling, ser jeg at hodebarberingssamtalen dukker opp ganske ofte.
Å miste håret kan være veldig smertefullt, så det er forståelig hvorfor så mange ser på barbering av hodet som en meningsfull gest av solidaritet. Men pasientene ser det ikke alltid slik.
Noen pasienter vil ikke at deres kjære skal barbere hodet fordi de vil se det som et tegn på det de også har mistet. Personlig, da jeg var i behandling, levde jeg for øyeblikkene som føltes «normale», da jeg kunne glemme kreft for en liten stund. Å se hodebunnen til mine kjære ville ikke ha vært nyttig for meg – det ville ha vært en konstant påminnelse om at ting var veldig mye ikke normal.
Og andre ser det som en performativ gest som i beste fall er lite nyttig, og i verste fall handler om personen som barberer hodet, ikke pasienten. Kreftbehandling er vanskelig, og det er så mange mye mer håndgripelige måter å tilby støtte på.
På den annen side, noen mennesker elsker denne gesten. Men du må spørre kreftpasienten i livet ditt om å finne ut hvordan de ville føle det. Vennligst ikke anta at vi alle elsker det eller hater det.
Leter du etter en enda bedre måte å støtte en venn, et familiemedlem eller en kollega som har kreft? Her er noen tips basert på hva som var personlig nyttig for meg og hva jeg har hørt fra andre i kreftmiljøet:
Hvis du har tid og ressurser, tilby å hjelpe på en konkret og konkret måte.
Tilbring litt kvalitetstid med oss, og få oss til å le for ekstra kreditt!
Og til slutt, følg vår ledelse.
Har du eller en du er glad i vært gjennom kreftbehandling? Hva synes du om hodebarberingsspørsmålet? Fortell oss hva du tenker på i kommentarene.
