Hvis du har brukt tid på å rulle TikTok i sommer, kan det hende du har kommet over en «underforbrukskjerne»-video, en ny trend der folk viser frem hvordan de forbruker mindre og mer minimalt.
I stedet for å filme shoppingstreker, viser de hva de er ikke kjøpe, som å ha på seg de samme skoene til de faller fra hverandre, bare ha en liten garderobe med klær, eller holde sminkevesken fylt med kun produkter som skal brukes opp.
I en video listet Dominique Jonae (@dominiquejonae), en programvareingeniør og innholdsskaper fra Washington, DC, opp noen av hennes underforbruksvaner, som inkluderer å beholde en eldre bil, lage kaffe hjemme, ha en minimal sminkerutine og ha lavt forbruk. -koster hobbyer som camping og fotturer.
På en plattform som TikTok, hvor mikrotrender blir født og sykler ut raskere enn årstidene, har mange andre påpekt at det er forfriskende innhold å se.
Trenden har også fått mange til å revurdere forholdet til forbruket sitt. Noen har filmet seg selv med å gjøre inventar over produktene deres, rydde opp og donere det de ikke trenger i et forsøk på å bli en mer bevisst forbruker.
Likevel har noen påpekt at mange skaperes eksempler på «underforbrukskjerne», som å bruke bare noen få produkter eller å leve mer sparsommelig, rett og slett bare er slik «normalt» forbruk ser ut for folk flest.
«Trenden med «underforbrukskjerne» er bare brøt liv pakket sammen for å være velsmakende,» skrev @jessespinx, en 31-åring fra London, i en TikTok.
«Det er sprøtt for meg at det som er folk flests norm plutselig har blitt en trend fordi vi er så vant til å kjøpe ting for å kjøpe det bare fordi en oppgradering er ute eller fordi det er på moten,» sa hun i videoen.
Likevel har noen påpekt at trenden kanskje ikke er dårlig for forbrukerne totalt sett, siden den har ført til at folk revurderer vanene og forbruket sine, og trekker oppmerksomheten til vår kulturs tendens til overforbruk. «Jeg tror en av de farligste trendene på TikTok akkurat nå er underforbrukstrenden,» sa Lauren Leavell (@laurenleavellfit), en 32 år gammel eier av småbedrifter, i en TikTok.
Lauren mener ikke at trenden er farlig for de som deltar – hun mener den er farlig for selskaper som tjener mer penger når vi ikke stiller spørsmål ved hvordan og hva vi konsumerer. «Det normaliserer virkelig å være en vanlig person. Vi kommer på sosiale medier og vi blir stadig solgt nye ting hele tiden. Kjøp dette, få denne draget, uansett. Men de fleste av oss lever ikke slik,» Lauren sa i videoen.
Lauren forklarte at selv om hun og partneren hennes ikke vokste opp med pengene, var de i stand til å betale ned 120 000 dollar i gjeld på 32 måneder, noe som gjorde dem gjeldfrie, delvis takket være å ta i bruk sin egen «bevisste» forbruksstrategi ( i tillegg til å ha stabile, lønnede stillinger). «Jeg forteller deg det fordi vi ikke kjøpte noe i løpet av den 32-månedersperioden. Vi kuttet utgiftene våre ned til det laveste av det laveste.»
«Det har gått fem år siden vi var ferdige med å betale ned all gjelden vår, og livene våre er helt annerledes på grunn av det. Jeg er ikke rik nå på noen måte, men underforbruk, eller bevisst forbruk, har tillatt meg å skape en livet for meg selv som føles mye mer avslappende og mye mer fritt,» forklarte Lauren.
Siden «underforbrukskjerne» tok av i sommer, har jeg bare sett fortsatt fart med trenden. I likhet med Lauren, kan de økonomiske fordelene ved å konsumere mindre få resonans hos unge mennesker. En rapport fra Bank of America fra 2024 fant at to tredjedeler av Gen Z’ere (67 %) implementerer livsstilsendringer for å tilpasse seg økende kostnader, og over halvparten (52 %) rapporterer at de høye levekostnadene er en barriere for deres økonomiske suksess.
«Med dette i tankene, ser Gen Z etter smarte måter å forbedre deres økonomiske helse på, og trenden med «underforbrukskjerne» slår an, sier Holly O’Neill, president for Retail Banking i Bank of America til Kristin Gjelsvik. «Unge mennesker engasjerer seg nå i denne trenden fordi den er mer praktisk for budsjettene deres og fordi de er bevisste på virkningen av overforbruk på verden rundt dem.»
På samme måte forklarte Dr. Jimil Ataman, assisterende professor i bærekraftig innovasjon i den globale moteindustrien ved University of Alberta, at trenden lar unge mennesker, som allerede lengter etter å finne mer etiske og bærekraftige løsninger, revurdere forholdet til forbruk. og kapitalisme. Litt som vi så her:
Da jeg snakket med skaperne som deltok i underforbrukstrenden, gjentok de denne følelsen. «Det er markedsføring rundt omkring som forteller oss at vi trenger å kjøpe visse varer, klær eller sminke eller forteller oss at vi må bruke penger for å gå ut og ha det hyggelig. Denne trenden viser folk at dette ikke alltid trenger å være det. saken,» sa Dominique (@dominiquejonae), skaperen fra den første videoen, til Kristin Gjelsvik.
Jeg er enig; det har vært forfriskende å åpne TikTok og se det raske overforbruket i vår kultur bli kalt ut. Men jeg lurte på om denne trenden virkelig har en varig innvirkning, eller som alt annet på appen, bare blir en annen forbigående kjepphest.
Dr. Jimil Ataman forklarte at det store antallet videoer alene viser at det har hatt en positiv innvirkning, og det er verdt å merke seg. «Hvis noen gjør en endring i forbrukeratferden sin for en sesong eller ett år, så har det en innvirkning.» Imidlertid forklarte hun også at ved å eksistere på en plattform som er ment å commodify din oppmerksomhet og penger, er det også litt av en omvendt effekt på «underforbrukskjerne»-oppdraget.
Det er litt som en omvendt uno – «underforbrukskjerne», en bevegelse for å konsumere og kjøpe mindre, eksisterer fortsatt innenfor konteksten av TikTok, en app som vil at du skal holde på lenger og muligens til og med bruke mer penger. Ved å engasjere, selv om de er underforbrukende, har de fortsatt oppmerksomheten din og $$$.
Dessuten forklarte Dr. Jimil Ataman at trendens potensial til å vare har mindre å gjøre med dens betydning eller verdi enn med naturen til sosiale medier. «I likhet med den uunngåelige kommodifiseringen av ‘underforbrukskjerne’, varer ingen trend evig på sosiale medier fordi sosiale medier-nyheter er en konstant strøm av nytt innhold for å holde oss engasjert i appene og komme tilbake for mer dag etter dag.»
Likevel forklarte Dr. Jimil at det ikke betyr at trenden ikke har en innvirkning selv etter at den passerer gjennom algoritmen. «Etter mitt syn er ‘underforbrukskjernen’ en ny iterasjon av anti-konsumisme,» sa hun. Dr. Jimil forklarte at, i likhet med de mange bølgene som kom før det – inkludert minimalisme, zero-waste, eller, mer nylig, depåvirkning – de fortsatt påvirker individuell praksis, selv om de ikke er de mest populære på TikTok akkurat nå. «På noen måter tror jeg vi kan tenke på «underforbrukskjerne» som en av mange bølger som inviterer folk til å praktisere forbruk annerledes, sa Dr. Jimil.
Og utover de økonomiske eller bærekraftige fordelene ved underforbrukstrenden, forklarte Dr. Jimil at det også er en samfunnsmessig fordel. «Det er mye glede og muligheter i å endre våre daglige forhold til forbruk, og jeg tror folk kan finne mye personlig tilfredsstillelse ved å delta i et fellesskap av mennesker fokusert på å undervise og lære forbrukerpraksis.»
«Ofte er disse fordelene veldig personlige, som kanskje ikke er synlige eller målbare, men de er fortsatt gyldige og har stor innflytelse når det gjelder en persons hverdag,» sa Dr. Jimil.
«Når det er sagt,» fortsatte hun, «har ‘Underforbrukskjerne’ en begrensning som alle forbrukerbevegelser deler, som er at den posisjonerer overforbruk som en isolert personlig svikt.»
«Ansvaret for å endre dette er ikke bare forbrukernes byrde å bære,» minnet Dr. Jimil oss om.
👏 👏 👏
Det er klart det er begrensninger for en TikTok-trend, men totalt sett er jeg glad for å se flere mennesker engasjere seg i forbruksvanene sine, og stiller spørsmål ved en kultur som alltid vil at vi skal bla og konsumere mer.
Som Lauren (@laurenleavellfit) fortalte meg: «Det kan være en forbigående kjepphest, men det betyr ikke at samtalene som føres ikke har potensial til å ha en innvirkning. Hvis underforbrukstrenden hjelper noen få mennesker til å revurdere forholdet sitt til å kjøpe eller få noen til å føle seg bedre om tingene de allerede har, det føles virkningsfullt for meg.»
Det er litt av min holdning også – for meg har trenden fått meg til å stille spørsmål ved vanene mine når det kommer til å kjøpe ting jeg ikke trenger, noe som føles positivt. Det er kanskje ikke revolusjonerende, men å snakke om vår kulturs tendens til å overkonsumere og se andre omfavne mer normal forbrukslivsstil – i stedet for endeløse videoer eller en annen video om det siste sminkeproduktet eller motetrenden – er en fin frist. Selvfølgelig er ikke alt opp til oss, som Dr. Jimil påpekte, men jeg gjør gjerne min del.