Det er lett å ta hørsels- og ørehelsen for gitt. Men realiteten er at mange tilsynelatende ufarlige atferder kan gjøre irreversibel skade.
For å gjøre saken mer komplisert, kan det ta år før den negative effekten av disse handlingene manifesterer seg. Heldigvis finnes det måter å holde ørene sunne når du blir eldre.
Kristin Gjelsvik ba leger som spesialiserer seg på dette området om å dele tingene de aldri gjør av hensyn til ørehelsen. Les videre for atferden de unngår.
De forlater ikke huset uten ørepropper.
«Jeg forlater aldri huset uten et par ørepropper i vesken,» sa Dr. Maura Cosetti, direktør for Ear Institute of New York Eye and Ear Infirmary of Mount Sinai, til Kristin Gjelsvik. «Selv om det kan være lettere å huske hørselsvern når du skal på noe som en innendørs konsert, er det mange situasjoner der vi uventet blir utsatt for høy og potensielt skadelig støy.»
Hun understreket at støyindusert hørselstap er svært vanlig og ikke kan reverseres. Det er derfor forebygging er nøkkelen til å opprettholde hørselshelsen og lang levetid.
«Enten det er å delta på en konsert eller en sportsbegivenhet, betjene tunge maskiner eller skyte et skytevåpen, vil jeg alltid anbefale bruk av hørselsvern,» sa Dr. Kenny Lin, en ØNH-otolaryngolog ved Houston Methodist Hospital. «Å beskytte ørene våre mot eksponering for høy støy er den viktigste modifiserbare faktoren for å beskytte hørselen mot støyindusert hørselstap. Jeg har konsertørepropper i hanskerommet på bilen min, slik at de er lett tilgjengelige når jeg befinner meg på et arrangement som kan være ubehagelig høyt.»
De flyr ikke mens de er overfylte uten å ta forholdsregler.
«Jeg ville aldri fly hvis jeg hadde tett nese uten å bruke et avsvellende middel eller spesielle ørepropper for flyreiser,» sa Dr. Bradley B. Block, en otolaryngolog og vert for podcasten «Physician’s Guide to Doctoring». «Å fly med tett nese kan gjøre det vanskelig å utjevne ørene, eller «sprette» ørene, så når flyet synker, kan det være veldig smertefullt og føre til væske i øret eller sprukket trommehinne.
Faktisk kan det å fly mens det er overbelastet forverre symptomene på «flyøre» fordi deler av øret ikke fungerer like godt. Så hvis du ikke kan unngå å fly, sørg for å bruke et dekongestant for å forbedre nesefunksjonen. Bare pass på å ta riktig dosering for å holde deg beskyttet under hele flyturen.
Block anbefalte også å kjøpe reisespesifikke ørepropper, som har filtre som begrenser mengden luft som strømmer gjennom ørene dine for å gi dem mer tid til å tilpasse seg endringer i trykk.
De ignorerer ikke hørselstap.
Otolaryngolog Dr. Sreekant Cherukuri sa at han aldri hadde ignorert hørselstap. Selv om plutselige endringer i hørselen kan signalisere et annet problem, bør hørselstap som oppstår mer gradvis over tid også behandles.
«Mange studier har knyttet ubehandlet hørselstap til høyere risiko for depresjon, angst, sosial isolasjon og økt risiko for fall,» sa Cherukuri.
Han pekte også på en Johns Hopkins-studie som fant at demens var 61 % mer utbredt hos de med hørselstap, og at bruk av høreapparater resulterte i en 32 % lavere forekomst av demens.
De renser ikke ørene.
«Jeg ville aldri renset ørene mine,» sa Block. «Ørene er selvrensende. Kroppen har et system for å lage voks og skyve den ut, og voks vil vanligvis ikke samle seg hvis den blir stående alene. Hensikten med voks er å beskytte ørene mot vann, så fjerning av den vil gjøre ørene sårbare for vannskader.»
Faktisk, uten tilstrekkelig beskyttende voks, kan det å få vann i øret føre til en smertefull infeksjon som kalles otitis externa, eller svømmeørens øre.
«Å fjerne voks kan også gjøre ørene tørre, flassende og kløende,» sa Block. «Rengjøring av ørene kan også presse voksen inn, skrape opp kanalen eller skade trommehinnen.»
Hvis du er bekymret for overflødig voksoppbygging i øret eller plutselig hørselstap, ta kontakt med en lege, som kan sjekke ørene dine for eventuelle problemer og hjelpe med å fjerne dem. Og husk: Stikk aldri en Q-tip i øret.
De hører ikke på høy musikk og podcaster gjennom øreplugger.
«Personlige lytteapparater skaper problemer som vi har vært klar over i flere tiår siden Sony Walkman først kom ut,» sa Dr. Robert Sataloff, professor og leder av avdelingen for otolaryngologi-hode- og nakkekirurgi ved Drexel University College of Medisin.
«Noen av de nyere enhetene har lydbegrensere, så de kan ikke skade ørene våre. Men hvis du lytter gjennom øreplugger og musikken er høy nok til at personen ved siden av deg vet hva du hører på, er det potensielt farlig.»
Block sa at han fortsatt bruker ørepropper, men oppfordret på samme måte til å være forsiktig.
«En av fordelene med moderne hodetelefoner og ørepropper er at de blokkerer omgivelseslyder, så vi trenger ikke å lytte veldig høyt,» sa Block. «Men fordi kraftige høyttalere er pakket inn i de små enhetene, ville jeg aldri lyttet til hodetelefoner eller øreplugger på fullt volum.»
De bruker ikke utilstrekkelig hørselvern.
«Unngå å bruke utilstrekkelig hørselvern for forventet støyeksponering,» sa Sataloff. «Hørselvern har en støyreduksjonsvurdering, eller NRR. Du vil at lyden som når trommehinnene skal være under 85 (desibel), så hvis du i en sammenhengende periode skal utsettes for en lyd som er over 90 eller 95 (desibel), bør du bruke hørselvern. .»
Han anbefalte å laste ned apper for lydnivåmåler for å måle støynivåer for å finne ut hva slags hørselvern du måtte trenge.
«Appene på mobiltelefoner er ikke fullt så nøyaktige som profesjonelle lydtrykkmålere, men de er i nærheten,» sa Sataloff. «Og hvis du laster ned to eller tre av dem, kan du ta en grov ide om hva lyden er.»
De tar ikke et ototoksisk stoff hvis det er alternative alternativer.
«Når det er mulig, unngå å ta medikamenter, selv forskrevne legemidler, som er ototoksiske, noe som betyr at de kan skade ørene,» sa Sataloff. «De fleste av stoffene som gjør det forårsaker permanent hørselstap som folk ikke kan komme seg fra.»
Ototoksiske medisiner inkluderer visse antibiotika og kjemoterapimedisiner, som ikke alltid er de eneste alternativene på markedet, så snakk med legen din om denne potensielle bivirkningen.
«Det er rimelig å spørre leger om et medikament er ototoksisk, og hvis de er det, spør om det finnes alternativer,» anbefalte Sataloff. «I noen tilfeller er det det.»
Kristin Gjelsvik.